Vold i nære relasjoner er et av våre største samfunnsproblem, skriver Siri Spillum, som etterlyser nye og kreative tiltak. Foto: Luca Kleve-Ruud, Samfoto
Vold i nære relasjoner er et av våre største samfunnsproblem, skriver Siri Spillum, som etterlyser nye og kreative tiltak. Foto: Luca Kleve-Ruud, Samfoto
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Fredsnasjonen som gikk seg bort

Statistikken viser skyhøye tall hvor vold utøves i nære relasjoner. Det er uakseptabelt. Hva har gått så galt? La oss tenke nytt!

Informasjon fra politi og helsevesen er fint, men det må sterkere lut til om vi skal oppnå en holdnings-endring.

Kampanjer må få nytt innhold som appellerer til følelser og ettertanke. Inviter til en fengende dugnad mot volden og la det bli en folkelig storsatsing med fylke og kommune i bresjen!    

Vold i nære relasjoner er et av våre største samfunnsproblem. Enten den viser seg i tykkeste slekten, mellom naboer, i etniske samfunn, på jobb, eller andre miljø der relasjoner er tette.

Vold er ikke bare fysisk som seksuelle overgrep, slag og spark, men også psykisk i form av trusler og overdreven kontroll. Vi har også materiell vold, der saker og ting kastes vegg imellom, oppdragelsesvold der oppdragelse korrigeres med vold, økonomisk og digital vold. 

Grensene for hva som er vold er uklare for de fleste, også fordi den er sammensatt. Det vil derfor være en god start å definere hva som er vold. 

Den som er utsatt for gjentakende vold og trusler ser ofte ingen utvei av sin fortvilte situasjon. Blir du daglig fortalt og manipulert hvor teit og stygg, så er det vel sant!

I parforholdet kan volden se slik ut; at mobilen sjekkes daglig, dine bevegelser utenfor husets fire vegger kontrolleres, venner og familie er uønsket, og du blir påminnet i det uendelige hvor begredelig du er. Den gode selvfølelsen forsvinner, og igjen sitter håpløsheten, frykten og skammen.

Den digitale volden er av den mer infame sorten, hvor nettrollene ikke lengre er ukjente raringer, men viser seg å være en eller flere fra vennekretsen som bruker nedsettende ord og bilder for å kneble den utvalgte.

Årsaken til vold er mangfoldig, noe jeg overlater til ekspertisen å utdype. Vi har et fungerende hjelpeapparat med stor kompetanse som tar hånd om oss når skaden først har skjedd. Vel å merke etter venting og når skadeomfanget er av en viss størrelse.

Som fredsnasjon så kan vi dessverre ikke skryte på oss gode forebyggende tiltak. Da hadde vi ikke sett slike urovekkende tall i statistikker og rapporter, eller mengden av anmeldelser og mørketall. 

Rapporter viser at halvparten av samiske kvinner har opplevd eller opplever vold. I regi av NRL har vi derfor laget podkastserien Perspektiver, en serie hvor vi åpner dører i lukkede samiske samfunn. Der intervjuer vi både hjelpeapparat og voldsutsatte. Prosjektet fokuserer på forebygging av vold via åpenhet, noe som er en god start.

Personlig så ser jeg utover dette en idétørke av forebygging og holdningsskapende arbeid.

Er kampanjene for snille og forsiktige?

Informasjon fra politi og helsevesen er fint, men det må sterkere lut til om vi skal oppnå en holdningsendring.   

Vi har alle et ansvar, og vi er alle påvirket enten vi vil eller ikke av volden. Reparasjonene hos den som er voldsutsatt koster ikke bare mye i kroner og øre, men er også en uerstattelig kostnad i form av skader som frastjålet integritet, helse og selvråderett. Volden gir altså store konsekvenser langt utover voldshendelsene.

Kommunene må tromme sammen sine kreative hoder for å lage kampanjer og tiltak som vekker følelser og viser konsekvenser på godt og på vondt. 

Vi har ingen tid å miste. Start jobben nå!