Kjemisk gjenvinning av plast er dyrt og energikrevende, og kan ikke være noe annet et tillegg til det viktige arbeidet med materialgjenvinning, skriver Svein Kamfjord. Illustrasjonsfoto: Terje Lien
Kjemisk gjenvinning av plast er dyrt og energikrevende, og kan ikke være noe annet et tillegg til det viktige arbeidet med materialgjenvinning, skriver Svein Kamfjord. Illustrasjonsfoto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Debatt
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning.

Samfunnsansvar er drivkraft for innovasjon

Snart skal vi materialgjenvinne tre ganger mer avfall enn i dag. Kjemisk gjenvinning av plast vil ikke bidra til det. Vi trenger innovasjon.

Løsningen Norsk Industri foreslår, svarer ikke til utfordringen med å øke materialgjen-vinningen.

Å utvikle ny teknologi for så å investere nok til å dekke behov i hele landet, krever hundrevis av millioner. Med sitt samfunnsoppdrag til grunn, har den kommunale avfallsbransjen kastet seg over oppgaven for å løse den.

Det faller åpenbart Norsk Industri tungt for brystet. På vegne av sine medlemmer i den private delen av avfallsbransjen, gjentar de her i Kommunal Rapport nr. 37 at kommunene og deres avfallsselskaper sløser med innbyggernes penger når de investerer i ettersorteringsanlegg for avfall.

Løsningen Norsk Industri foreslår, å satse på kjemisk gjenvinning av plast, svarer ikke på utfordringen med å øke materialgjenvinningen. Det illustrerer behovet for å kreve at avfall fra tjenesteytende næringer også dekkes av kravet om å levere tall for måloppnåelse på materialgjenvinning.

Her må Klima- og miljødepartementet kjenne sin besøkelsestid. Kjemisk gjenvinning som Norsk Industri mener er løsningen, gir per i dag bare drivstoff som sluttprodukt. Det er svært langt fra noen sirkulærøkonomisk løsning i seg selv.

En tradisjonell, lineær økonomi som er basert på «en linje» av produksjon og forbruk før kasting, er mildt sagt en betydelig utfordring for jordens bærekraft. Denne rådende økonomien har ført til mye dårlig kvalitet, dårlig holdbarhet og manglende reparerbarhet av produkter vi daglig omgir oss med. Vi bruker jordens ressurser i et rasende tempo.

Den beste måten å forurense mindre på, er å unngå at avfall oppstår. Det er ressurskrevende å håndtere avfall.

Dessuten er kvaliteten på utsortert avfall i stor grad avhengig av hvordan produsentene lager produktene de selger. Er de enkle å materialgjenvinne, eller blandes materialene i hverandre, slik at de må energigjenvinnes etter bruk?

I dag går langt under halvparten av avfallet inn i ny produksjon. Størstedelen av avfallet har altså liten eller ingen verdi per i dag fordi vår økonomi er innrettet på forbruk.

Når avfallet har en negativ verdi, forklarer det også en vesentlig grunn til at den kommunale avfallsbransjen ikke kan drive etter tilsvarende kommersielle prinsipper som den private delen av bransjen.

I en slik sammenheng viser KS Bedrift Avfall til samfunnsansvaret medlemmene utfører på vegne av landets innbyggere. Det lovpålagte oppdraget er basert på at du som innbygger betaler gebyr tilsvarende det innsamling og behandling av avfallet faktisk koster. Det heter er selvkost, og skal sikre en forsvarlig håndtering av avfallet i henhold til de målsettingene myndighetene setter. Og nå ønsker de en kraftig økning i materialgjenvinningen.

I motsetning til en lineær økonomi, skal en sirkulær økonomi bryte med den tradisjonelle praksisen med «bruk-og-kast». EU har nå bestemt at produkter skal være resirkulerbare, slik at materialene kan utnyttes lengst mulig før de tas ut av kretsløpet.

Dette er nytt. Stortinget besluttet i 2018 at Norge også skal satse på sirkulær økonomi, og har derfor vedtatt de samme høye målene for materialgjenvinning som EU.

65 prosent skal materialgjenvinnes innen 2035. Vi er langt fra målet, og det haster med tiltak.

Den private delen av bransjen, som Norsk Industri representerer, har foreløpig lent seg tilbake. Næringsavfallet har så langt sluppet unna de samme kravene som husholdningsavfallet stilles overfor.

Hittil har Norsk Industri bare slengt ut påstander om at kommuner sløser med innbyggernes penger, uten å peke på hvilke løsninger de selv kan bidra med for å øke materialgjenvinningen.

De ser ut til å vente på den perfekte løsning uten at innovasjon skal skje underveis, og uten å bruke ei krone til nødvendige investeringer. De har privilegiet å kunne investere om de vil, ikke fordi de må.

KS Bedrift forstår at det ikke er lett å tilfredsstille eiere som krever høy avkastning årlig. Det som er vanskeligere å forstå, er motforestillingene deres mot å drive innovasjon i den kommunale avfallsbransjen når de, over tid, i liten grad selv har tatt ansvaret for å øke materialgjenvinningen.

Etter flere års kritikk mot kommunene, kom katta ut av sekken i Norsk Industris innlegg i Kommunal Rapport nr. 37. Men hva løser de med sitt forslag? Lite.

Norsk Industri mener kjemisk gjenvinning er løsningen. Ja vel, men det har den kommunale avfallsbransjen vært innom som alternativ for lenge siden. Det er både dyrt og energikrevende. Det har til i dag vært definert som energigjenvinning, og kan derfor ikke være noe annet enn et tillegg til det viktige arbeidet med materialgjenvinning.

Det er forskjell på å ha og ta samfunnsansvar, og det er forskjell på løsninger dersom aktører omfattes av krav om å levere tall for økt materialgjenvinning. Samfunnsansvar er drivkraften til innovasjon.