Tilsyn kan hindre anbudsjuks

Regelverket for offentlige anskaffelser skal sikre at alle bedrifter har mulighet for å konkurrere om å få levere det beste og billigste tilbudet til det offentlige. Hvert år er det mellom 500 og 600 milliarder kroner i offentlige anskaffelser. Små prosentvise besparelser kan gi store absolutte gevinster i kroner og øre for fellesskapets kasse.

Politiet, Ferde, Fjellinjen, Utenriksdepartementet, Øygarden kommune. Eksemplene er mange på offentlige aktører som er blitt anklaget for å bryte reglene for offentlige anskaffelser.

Utfordringen er at vi kanskje aldri får vite om de brøt reglene, da mulig brudd på regelverket ikke alltid er mulig å etterforske. Systemet i dag er slik at kun dersom det kommer en klage, vil det vurderes om det er brudd på reglene.

Hele poenget med regelverket er å stimulere til bredest mulig konkurranse når det offentlige selv ikke utfører oppdraget. Ett viktig aspekt er at den som tidligere har utført et oppdrag, ikke automatisk vil få tildelt neste oppdrag. De som har utført dette oppdraget tidligere, blir usikker på hvem som byr og om de selv vinner fram. Det tvinger dem til å gi et billigere og bedre tilbud.

De som ikke har hatt dette oppdraget tidligere, får en unik mulighet. Det kan åpne for nye og bedre løsninger som oppdragsgiver ikke har tenkt på, kanskje fra en aktør fra et annet geografisk område.

Studier viser at det å utløse konkurranse kan gi store gevinster, både i form av lavere pris og et bedre tilbud.

Systemet fører ikke bare til økt konkurranse, men reduserer også faren for korrupsjon. Vi har i Norge de siste årene sett flere eksempler der innkjøper har fått bestikkelser for å favorisere en aktør. En reduserer sannsynligheten for den type hendelser dersom en tvinges til å ha en åpen prosess der en kunngjør en anskaffelse.

I konkurransen mellom bedrifter i det åpne markedet, for eksempel i salget direkte til oss forbrukere, har vi konkurranseloven som en disiplinerende faktor. Det er ikke slik at noen må klage på atferden for at Konkurransetilsynet skal undersøke saken. Trusselen om at lovbrudd kan få konsekvenser, er derfor større hva angår konkurransereglene enn i tilfellet med offentlige anskaffelser.

En spørreundersøkelse blant flere tusen bedrifter i Norge fant at en rekke avtaler mellom bedrifter har blitt endret for å unngå at en bryter med forbudet i konkurranseloven mot konkurransebegrensende avtaler.

Det er flott at Kofa (Klagenemnda for offentlige anskaffelser) er aktiv, og har myndighet til å ilegge gebyrer. Men de har ikke myndighet til å ta opp på eget initiativ saker som ikke er klaget inn.

Kanskje vil bedrifter ofte være tilbakeholdne med å klage på en offentlig anskaffelse, av frykt for at deres bedrift kommer i et dårlig lys hos oppdragsgiver. De ønsker ikke å redusere sin sjanse for å vinne fram neste gang det utlyses et oppdrag.

I Sverige har de et tilsyn med offentlige anskaffelser som på eget initiativ kan åpne en sak. Ved å innføre det samme i Norge, vil en øke muligheten for å gripe inn mot ulovlige offentlige anskaffelser.

Konkurranse om leveranser til det offentlige vil da håndheves på samme måte som mulige brudd på konkurransereglene. Det er god grunn til å tro at dette vil ha stor betydning for etterlevelsen av innkjøpsregelverket.

Erfaringen fra konkurransereglene tilsier at veien å gå for å disiplinere de offentlige innkjøperne, er å ha en mest mulig reell trussel om sanksjoner dersom reglene brytes.