Det er behov for en omstilling i Kommune-Norge

 Da Solberg-regjeringen satte ned generalistkommuneutvalget, var det 30 år siden det sist ble gjennomført en grundig og systematisk gjennomgang av generalistkommunesystemet, og det var et stort behov for en ny gjennomgang.

Rapporten ga oss et godt og saklig grunnlag for å diskutere hvordan vi skal løse og finansiere fremtidens tjenestetilbud til det beste for innbyggerne. Rapporten var tydelig i sine råd og funn, og følgende utdrag må trekkes spesielt frem:

 «Kartleggingen av lovoppfyllelse viser at små og usentrale kommuner har større utfordringer med lovoppfyllelse enn kommuner som er større og ligger mer sentralt. Disse kommunene kommer også dårligere ut på andre kartlegginger av hvordan kommunene ivaretar sine oppgaver. Små kommuner har ofte små og sårbare fagmiljø, og for mange er det vanskelig å rekruttere og beholde spesialisert kompetanse. De har også liten eller ingen kapasitet til å drive med utviklingsarbeid, samtidig som behovet for dette er økende.» 

Det er derfor synd at Støre-regjeringen valgte å kaste rapporten rett i søpla. 

Landets kommuner må være rustet til å møte morgendagens utfordringer og levere gode tjenester til sine innbyggere. Mange små kommuner opplever at kompetansemiljøene forsvinner, og de klarer ikke å levere sine lovpålagte tjenester på en god nok måte. Dette viser hvor viktig det var at Solberg-regjeringen startet kommunereformen og styrket kommuneøkonomien i sin regjeringsperiode. 

Nettopp derfor har Høyre vært tydelig på at vi støtter kommuner som ønsker å slå seg sammen. Videre må det også gjøres endringer i inntektssystemet som svarer på morgendagens utfordringer i Kommune-Norge, istedenfor å spre pengene tynt utover slik regjeringen nylig trumfet igjennom på Stortinget. 

Dagens utvikling i kommuneøkonomien, der flere kommuner havner på Robek, viser at det er behov for flere grep i kommunesektoren.

Perspektivmeldingen som ble lagt fram tidligere i år, viser også at handlingsrommet blir mindre når vi blir færre i yrkesaktiv alder bak hver pensjonist. Antallet under 67 år vil synke frem mot 2060, samtidig vil de over 67 år øke med nesten 700 000. 

Eldrebølgen er bare en av utfordringene som kommunene og offentlig sektor ikke er godt nok rustet for. Vi er inne i en periode der statens inntekter vokser saktere enn statens utgifter. 

Dersom vi vil ha en bærekraftig velferdsstat og overlate et samfunn til våre barn som er i like god eller bedre stand enn det vi selv overtok, må utfordringene møtes med handlekraft. 

Omstillingsbehovene står på rekke og rad, men stat og kommune kan ikke klare denne omstillingen alene.

Høyre la frem våre løsninger i en egen omstillingsplan under årets Arendalsuka. Vi må skape mer, med mindre, derfor trenger vi et tettere samarbeid, økt kompetanse og lokal dialog. Et eksempel er i areal- og planpolitikken, der samarbeid på tvers av kommune- og fylkesgrenser gir bedre lokalmiljøer, tjenester og en mer effektiv forvaltning.

Alle kommuner har ulike forutsetninger, men samtidig felles utfordringer som løses best sammen. Det kan være krevende å gjøre seg kjent med avansert digital teknologi, både mulighetene de gir og behovene hver kommune har. 

Som generalistkommuneutvalget også viser, har ikke alle kommunene selv kompetanse til det. Derfor må vi tenke nytt i komplekse anskaffelser og gå sammen der det er hensiktsmessig. 

Reformer bør ikke gjøres for reformenes skyld, men når samfunnet står overfor utfordringer er behovet for omstilling reelt. For å gjennomføre vellykkede reformer er et godt faktagrunnlag viktig. 

Da holder det ikke å kaste en av de siste årenes viktigste NOU-er rett i søpla.