Debatt

Det bør etableres et nasjonalt forenklings- og fornyingssekretariat (FFS) med forankring til Statsministerens kontor, foreslår Rolf Rønning og Ola Helstad.

Det er behov for storopprydding i offentlig sektor

Vi foreslår en gjennomgripende dugnad for forenklinger, forskning og innovasjon i offentlig sektor.

Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

Offentlig sektor sliter i dag med at en uforholdsmessig stor del av ressursene brukes på overkontrollering, rigid regelfortolkning og unødvendig rapportering. Det trengs betydelige forenklinger, samtidig som det åpnes for mye mer forsøksvirksomhet og innovasjon.

Vårt utgangspunkt er kommunene, men statlige virksomheter har tilsvarende problemer. Dessuten er det staten som legger rammene for kommunenes virksomhet.

Innovasjon må være en gjennomgående tenkemåte hvis det skal bli varige innovasjoner.

I organisasjonsteorien er ambideksteritet brukt om den viktige balansen mellom drift og utvikling. Resonnementet er enkelt. Bedrifter må balansere hensynet til drift/produksjon med utvikling. Hvis en satser for mye på drift, kan en lide «Kodak-døden». På den andre siden kan det også gå galt hvis en bare driver utviklingsarbeid.

Offentlige etater kan ikke gå konkurs, men balansen mellom drift/utvikling er relevant også for offentlig sektor for å kunne følge med i samfunnsutviklingen.

Enda mer relevant synes balansen å være ut fra tilbakemeldinger fra feltet. De sier at kontrolloppgavene går på bekostning av driftsoppgavene. Vi har i dag fått en forvaltning hvor de ansatte må bruke så mye tid på rapportering og kontroll at de kan framstå som svært lite effektive overfor innbyggerne.

En viktig grunn til at Norge er blitt mer byråkratisk og regelorientert, er EØS-avtalen og alle direktivene som er blitt innført. Det har vært stilt spørsmål ved om norske myndigheter fortolker og etterlever EU-direktiv mer absolutt enn EU-landene. Det fører i så fall til meningsløse runder med ekstraarbeid.

Et eksempel er direktivet General Data Protection Regulation (GDPR), som i tillegg hindrer offentlige instanser i å hjelpe utsatte grupper.

Skal kommunene ha ressurser til å være velferdsstatens førstelinje, må vi kunne riste av oss en del av disse direktivene. I alle fall den rigide fortolkningen av dem.

For å omstille dagens sementerte norske forvaltning slik at den kan løse dagens og morgendagens utfordringer, trengs det et sett av innovative tiltak. Blant annet trengs det et politisk vedtak om at offentlig forvaltning må få langt mer handlingsrom.

Her trengs det en bred politisk erkjennelse om at kontrollregimene må nedskaleres kraftig, og en må skrote mange direktiver og avledede regler i sin nåværende form.

Det er antakelig nødvendig å etablere et nasjonalt forenklings- og fornyingssekretariat (FFS) som har god politisk støtte. Vi mener det er lurt med forankring til Statsministerens kontor, for å sikre sentral koordinering og politisk støtte.

En viktig jobb for FFS må være å få fram den oppsamlede frustrasjon med ordninger som oppleves som urimelige, eller som fungerer mot sin hensikt. Her må det åpnes for innspill fra ansatte i forvaltningen, for næringsliv, organisasjoner og enkeltindivider.

Kommunene er velferdens førstelinje og hovedfokus i denne artikkelen, men arbeidsdelingen mellom stat og kommuner er viktige rammebetingelser for kommunene, og må avklares i sekretariatet før kommunene starter sine egne prosjekter.

I dag har Digitaliseringsdepartementet ansvar for fornying og innovasjon i offentlig sektor, mens Kommunal- og distriktsdepartementet sitter med forsøksloven og forsøkskommuneprosjektet. Dette må samordnes i et nasjonalt innovasjonsdepartement, som gis muligheter til å være akkurat det.

Departementet må få ansvar for å stimulere innovasjonsaktivitet både i stat og kommuner, gjennom opplæring og med finansiell støtte.

Det må bli rom for å prøve ut nye modeller, og det må være lov å prøve ut prototyper, samtidig som en kan stoppe prosjekter som ikke lykkes raskt.

Et godt grep kan være å etablere et «Innovasjon Norge for offentlig sektor» som får en direktoratsfunksjon overfor departementet. Det kan være et avgjørende bidrag for å gi norske kommuner kapasitet og kompetanse til å gjennomføre endringer.

Etter vår mening er det ikke mangel på midler til endring som er utfordringen. Det er måten det blir tilrettelagt på som avgrenser mulighetene.

Innovasjon må være en gjennomgående tenkemåte hvis det skal bli varige innovasjoner. Vi må kunne lære og stjele fra hverandre. I offentlig sektor er ikke gode ideer forretningshemmeligheter.

Våre forslag er opplegg for en gjennomgripende dugnad. Vi registrerer at kommunalkomiteen nå vil sette i gang et arbeid. Vi tror dessverre det trengs langt sterkere lut.

Hvis vi ikke gjør noe med dagens situasjon, kan vi risikere resignasjon blant dem som gjerne vil ta tak for å endre dagens situasjon.

Powered by Labrador CMS