Dette er ikke tiden for å kutte i kommunal beredskap

Kommunene er pålagt å være beredte, men en undersøkelse fra DSB viser at en tredjedel av kommunene mangler oppdaterte risiko- og sårbarhetsanalyser.

Gjennom oppdaterte beredskapsplaner vil vi proaktivt bidra til en reduksjon av konsekvensene om kriser rammer. Langvarige strømbrudd, som i Trøndelag nylig, avslører svakheter i beredskapen og understreker behovet for bedre forberedelser.

Regjeringen har nå lagt fram en historisk totalberedskapsmelding. Den foreslår tiltak som å regelfeste kommunale beredskapsråd og styrke Statsforvalterens rolle som regional koordinator.

Det er også foreslått en forsterkningsordning for rask bistand under kriser.

En økonomisk opptrappingsplan for frivillige organisasjoner i redningstjenesten er foreslått for å avlaste kommunene i ressurskrevende situasjoner.

En økt satsing på kommunal beredskap tror vi er riktig og viktig. Kommunene er sentrale aktører i den nasjonale beredskapen, med ansvar for å sikre befolkningens trygghet både i hverdagen, når ekstremværet treffer, under kriser og i krig.

Nærhetsprinsippet innen beredskap betyr også at beslutninger og tiltak bør iverksettes på det laveste effektive nivået, nærmest de berørte. Dette sikrer at lokale myndigheter kan reagere raskt og effektivt, ettersom de har best kjennskap til lokale forhold og behov.

Derfor er det også nettopp kommunen befolkningen ofte vil møte i første rekke når krisen rammer.

Det er tre ting kommunene bør gjøre for å sikre tryggheten:

• Identifisere interessenter og samarbeide tett med politiske og administrative ledere, andre kommuner, frivillige organisasjoner og næringslivet.

• Identifisere sårbarheter i viktige og kritiske samfunnsfunksjoner.

• Sikre at lovkravene etterleves med oppdaterte og helhetlige risikoanalyser.

Kommunene må planlegge og øve for større hendelser og styrke sin motstandskraft både gjennom egenberedskap og samarbeid. For å oppnå en risikobasert tilnærming, må de gjennomføre risikoanalyser som identifiserer kritiske verdier, sårbarheter og potensielle trusler som cyberangrep og farer som ekstremvær.

meninger

Kommunene er nøkkelen til god total­beredskap

Å velge bort beredskap kan bli svært kostbart. Eksemplene er mange. Cyberangrepet på Østre Toten i 2021 lammet IT-systemene, med store kostnader for gjenoppretting, påpekninger fra Datatilsynet om lovbrudd og tap av omdømme.

Vannforurensningen i Askøy i 2019 resulterte i sykdom, tap av liv og betydelige utgifter for å utbedre drikkevannsforsyningen og for å gjenopprette tillit.

Nå i januar førte strømbruddet i Trøndelag til omfattende forstyrrelser og økonomiske tap.

Kommunene må også i større grad være rustet for krig og totalforsvar, noe som er avgjørende for vår nasjonale sikkerhet.

I en tid hvor kommuneøkonomien er presset, kan det være fristende å nedprioritere beredskap. Men når krisene treffer, er det avgjørende at kommunene er klare til å handle. Beredskapsarbeid må prioriteres og styrkes, ikke minst for å beskytte lokalsamfunnene mot naturkatastrofer, teknologiske trusler og sikkerhetspolitiske utfordringer.