Drømmen om et skoleforlik

Det er ingen tvil. Skolene klarer ikke å utføre samfunnsoppdraget sitt. Opplæringen er ikke forsvarlig. Skolemiljøet er ikke forsvarlig. Arbeidsmiljøet til de ansatte er ikke forsvarlig. Vold og trusler øker. Lærere slutter. Skoleledere slutter. Og det kuttes i laget rundt elevene.

Og rekrutteringen svikter.

Vi kunne nylig lese om at partiene på Stortinget ønsker seg et barnehageforlik. Vi drømmer også om et skoleforlik.

Åtte av ti rektorer og skoleledere er bekymret for økonomien inneværende skoleår. 62 prosent opplyser at de har fått redusert budsjettet for skoleåret 2024/2025, og så mange som ni av ti sier at de bryter opplæringsloven. Det viser en nylig undersøkelse i regi av Skolelederforbundet og Utdanningsnytt.

Vi i Skolenes landsforbund gjennomførte i oktober 2023 en omfattende undersøkelse om arbeidsforhold. Den viste blant annet at lærere, rektorer, styrere og andre i ledelsen ofte må utføre rene vaktmesteroppgaver fordi ingen andre gjør det.

La oss være ærlige og kalle en spade for en spade. It’s all about the money.

Vi må ikke sultefôre den norske skolen så mye at den offentlige fellesskolen står for fall.

Og det er her drømmen vår kommer inn – drømmen om en bred politisk enighet og vilje til å prioritere den offentlige fellesskolen.

Jo da, det er blitt foreslått en styrking av kommunenes rammer for 2025, men det er ikke tilstrekkelig. Det blir som et plaster på såret, uten å behandle årsaken til at sårene oppstår.

For at det skal gro godt i norsk skole, må det en politisk vilje til. I tillegg en real pengesekk, må bevilgningen av midler ha en innretning som sikrer at de faktisk når skole- og oppvekstsektoren.

Det skal fortsatt være lokalt handlingsrom til å prioritere ut ifra lokale forhold, men det kan ikke under noen omstendigheter være anledning for kommuner og fylkeskommuner til å omdisponere midlene fra skole og SFO til andre sektorer – med den konsekvens at loven brytes. Vi må sikre at pengene kommer fram.

Kjære politikere. Dere må gjerne være uenig om alt fra kompetansekrav til leksefri skole. Null problem. Men kan dere være så snille og være enige i at den norske fellesskolen har for dårlige rammevilkår, og at det kreves et økonomisk krafttak for å lykkes?

Kjære politikere. Vi drømmer om et bredt politisk forlik som spiller kommuner og fylkeskommuner gode. Som gir skolene handlingsrom til å utføre samfunnsmandatet sitt. Et handlingsrom som innebærer tid og tillit.

Og ro.

Derfor har Skolenes landsforbund klare forventninger til at regjeringen og kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er sitt ansvar bevisst og styrker skolen i statsbudsjettet for 2025.

Da tror vi at fellesskolen i større grad vil klare å ruste barn og unge til å utvikle seg slik at de kan både mestre livene sine og delta i fellesskapet i samfunnet.

Men kjære politikere. Det krever harde prioriteringer. Er dere tøffe nok?

Eller blir det med drømmen?