Er tillit mangelvare i norske kommuner?

Det er ingen enkel oppgave å lede en kommune. Både folkevalgte og administrative ledere har krevende jobber, og i skjæringspunktet mellom politikk og administrasjon kan det oppstå både uenighet og konflikt.

Nå opplever mange kommuner også en krevende økonomisk virkelighet. Politiske ønsker og visjoner må prøves mot tøffe, økonomiske realiteter. Mange må gjennomgå krevende omstillingsprosesser og gjennomføre upopulære innsparingstiltak.

Dette kan være krevende å stå i, og det er forståelig at det noen ganger kan gå en kule varmt. Litt for ofte ser løsningen ut til å bli at kommunedirektøren må gå, og litt for ofte erfarer norske kommuner det samme som mange fotballklubber har erfart før dem: Man får ikke automatisk bedre resultater av å sparke treneren.

Heller ikke i Tønsberg er alt bare fryd og gammen. Også vi må ta en ny økonomisk virkelighet innover oss, og gjennomføre innsparinger som er krevende både for innbyggere, ansatte og folkevalgte.

Så langt har vi likevel klart å beholde tilliten, den gjensidige respekten og den gode tonen mellom politisk og administrativ ledelse. Det handler ikke bare om personkjemi og innstilling – det handler like mye om gode systemer for samhandling, forventningsavklaring og utvikling av rolleforståelse.

Alle kommuner får tilbud om folkevalgtopplæring i regi av KS. Vi har valgt å benytte oss av dette tilbudet, og vi har brukt samlingene til å fokusere nettopp på samarbeid og på å gå opp grensegangen mellom politikk og administrasjon. Dette har vært en nyttig øvelse som vi vil anbefale alle å gjennomføre.

Kommunedirektøren har sin klart definerte oppgave. Kommuneloven setter rammene, og kommunedirektøren styrer ellers på vedtak fra de politiske organene. I tillegg skal kommunedirektøren legge fram saker med en tydelig innstilling – og synliggjøre både konsekvenser, bakgrunn og alternativer på en god måte.

Vår erfaring er likevel at det er verdifullt å ha en tett dialog om viktige saker før kommunedirektøren sender saken over på politikernes banehalvdel, og at fagpolitikerne har mulighet til å gi innspill underveis.

Det har i Tønsberg vært en lang tradisjon for ha faste møtearenaer, der kommunedirektør jevnlig møter ordfører, varaordfører og opposisjonsleder til samsnakk.

Ved at også opposisjonen inviteres med, er det mulig å skape en bredere forståelse for de utfordringene og dilemmaene kommunedirektøren må forholde seg til i sin rolle.

Den politiske ledelsen har også laget en utviklingsplan for kommunedirektøren, og gjennomfører utviklingssamtaler der også varaordfører og opposisjonsleder deltar. Vi har tatt utgangspunkt i KS’ modell for dette, og vi opplever at den har blitt et viktig verktøy for å avklare forventninger mellom politisk og administrativ ledelse.

Utviklingsplanen brukes til å evaluere kommunedirektøren og gi tilbakemeldinger, men er også et verktøy for å sette mål og avklare hvordan vi skal forholde oss til hverandre.

Ordførerne har jobbet systematisk med å forsøke å skape et godt og respektfullt klima i det politiske miljøet. Det er viktig at politiske og ideologiske skillelinjer blir synliggjort, men det er samtidig viktig at man lykkes med tverrpolitisk samarbeid og en respektfull dialog mellom partiene.

Kultur må jobbes med. Ett grep politisk ledelse har tatt i dette arbeidet, er å gjennomføre gruppeledermøter der alle gruppeledere og utvalgsledere får muligheten til å evaluere hverandre og gi hverandre innspill og tilbakemeldinger.

Dette kan noen ganger være krevende, men det gir folk en god anledning til å ta opp ulike problemstillinger med hverandre før misnøyen blir for stor og tillit erstattes av mistillit.

Det er ingen enkel jobb å styre en kommune. I krevende tider må vi jobbe enda tettere sammen enn ellers, og vårt råd er å jobbe bevisst med kultur, samarbeid, forventningsavklaring og rolleforståelse.

Hvis man får gode systemer opp å gå når brisen er mild, står man bedre rustet når stormen setter inn – og KS har god hjelp å tilby, som flere kommuner kanskje burde benyttet seg av.