Farlig å stenge døra for interkommunale selskaper

Ordfører Tor-Erik Labahå i Vardø skriver i et innlegg i Kommunal Rapport nr. 9 at de sier nei til flere interkommunale selskaper (IKS) fordi de angivelig skal svekke demokratiet, tappe kommunen for kompetanse og ikke gi økonomiske eller tjenestemessige gevinster.

Det mener vi er oppsiktsvekkende.

Labahå har rett i at overgangen fra direkte folkevalgt styring til indirekte styring i IKS kan utfordre tradisjonelle styringslinjer. Men det er ikke det samme som «alvorlig svekkelse av demokratisk kontroll».

Nøkkelen ligger i god og systematisk eierstyring. 

Når kommunestyret etablerer et IKS, overtar de en eierrolle som utøves gjennom selskapets eierorganer. Dette krever at eierne er informerte og interesserte i selskapets virksomhet. Det er når man velger ikke å involvere seg at det blir en svekkelse av den demokratiske kontrollen.

God eierstyring innebærer blant annet å utarbeide eierskapsmeldinger som gir oversikt over kommunens virksomhet i selskaper og samarbeid, samt prinsipper for eierstyring. Dette sikrer at de folkevalgte beholder kontrollen, og at selskapene opererer i tråd med mål og verdier.

Vi er også overrasket over påstanden om at IKS tapper kommunen for kompetanse. I mange tilfeller, spesielt i tynt befolkede distrikter, representerer IKS nettopp kompetansearbeidsplasser som kan styrke regionen, også kommunens egen kompetanse.

Ved å samle ressurser og kompetanse i et større fagmiljø, blir det mer attraktivt for høyt kvalifiserte arbeidstakere å søke seg til regionen. Dette kan bidra til å motvirke fragmentering av kompetanse og sikre stabile arbeidsplasser.

Et IKS kan alternere hvor hovedkontoret skal ligge, slik at ikke én kommune «taper» arbeidsplasser hver gang samarbeid er nødvendig.

Problemet er altså ikke at et IKS henter sin kompetanse fra eierkommunene. Problemet er at mange små kommuner ikke har fagmiljøer som er attraktive nok for å tiltrekke seg kompetanse fra andre steder i landet, særlig til teknisk sektor, som mange IKS tilhører.

Generalistkommuneutvalget slår fast at IKS gir stordriftsfordeler gjennom økonomiske besparelser og bedre tjenester for innbyggerne.

Selvsagt kan et IKS drives på en dårlig og lite effektiv måte, og det er dette som er kjernen: Hvis eierkommunene ikke har en god plan for sitt eierskap og ikke viser interesse for å bruke selskapet strategisk til fordel for innbyggere og næringsliv, kan det selvsagt gå galt.

På samme måte kan en kommunal tjeneste helt fint drives dårlig som kommunal etat.

Ofte tar man ikke høyde for at det koster mer å oppfylle lovpålagte krav – noe mange mindre kommuner sliter med alene. Man kan ikke drive direkte sammenligning av kostnader før og etter inngått samarbeid hvis det også er ulik tjenestekvalitet.

IKS-er er svært effektive verktøy for å sikre kompetanse, økonomiske gevinster for samfunnet og høy kvalitet på tjenestene til innbyggerne. Nøkkelen ligger i god eierstyring og bevissthet rundt de mulighetene og utfordringene som følger med slike samarbeidsformer.

Med en generelt svekket kommuneøkonomi og krav til stadig flere og mer komplekse tjenester til innbyggerne, er det svært farlig å stenge døra for IKS av prinsipp. Alt tyder på at kommuner må samarbeide mye mer framover for å kunne levere lovpålagte tjenester til innbyggerne.