Fem grep for et godt frivillig samarbeid

I Norges Røde Kors’ debattinnlegg «Frivillige kan ikke overta offentlig ansvar for eldreomsorg» (Kommunal Rapport 21.10.24) ytrer Hatlen og Eika sin bekymring for at frivillige besøksvenner settes til oppgaver frivillige ikke skal ha – som legemiddelhåndtering og stell av pasienter. 

De peker også på at grenseoppgangen mellom kommunalt og frivillig ansvar blir glidende i en travel hverdag med press på helse- og omsorgsbudsjettene. Verdighetsenteret deler bekymringen.

Norske kommuner har i flere eldrereformer og stortingsmeldinger blitt oppfordret til å tenke nytt rundt aldring og eldreomsorg. Samhandlingen skal økes og det skal legges til rette for et styrket samarbeid mellom helse- og omsorgstjenestene og frivillig sektor.

Det vi på Verdighetsenteret ser, er at stillinger til frivillighetskoordinering kuttes. Færre får mulighet til å få kompetansepåfyll, og ansvar for organisering av frivillige blir gitt på toppen av allerede ambisiøse stillingsbeskrivelser.

Det som trengs er mer kompetanse, personalressurser og gode rutiner lokalt i virksomhetene, slik at ansatte blir trygge på hva frivillige kan og ikke skal bidra med. I tillegg må det på plass klare retningslinjer for hvordan taushetsplikt og samtykke håndteres. 

Hvilken informasjon kan den frivillige få for å gjøre oppgaven sin på en trygg og god måte? Fanges det opp at “Olav” på 82 år med langtkommen demens faktisk ikke ønsker å delta på sittedans lenger?

Mange frivillige organisasjoner som samarbeider med helse- og omsorgstjenestene, har egne frivillighetskoordinatorer. Dette er gode samarbeidspartnere, men erstatter ikke behovet for en ansatt i virksomheten som kjenner til lokale behov.

Helsedirektoratets kommende rundskriv «Rettslige rammer for samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og frivilligheten» vil bidra positivt til å klargjøre gråsoner. Når rundskrivet trer i kraft, trengs det kompetanse i kommunene for å iverksette og følge opp tiltakene for å sikre et godt og trygt samarbeid med frivillige. Dette kan Verdighetsenteret bidra til.

Verdighetsenteret er et nasjonalt, tverrfaglig kompetansesenter på eldreomsorg og er på statsbudsjettet for å bidra med kompetanse til norske kommuner, blant annet på samarbeid med frivillige. 

Vi anbefaler fem grep som kommunen kan gjøre for å styrke samarbeidet med frivillig sektor på helse- og omsorgsfeltet:

1. Kompetanse. Er det én investering som vil gi mye igjen, så er det å sikre kommunens kompetanse på samarbeid og organisering av frivillig innsats. Blant annet hvordan implementere gode systemer for frivillighet, hvordan lære opp, motivere og ivareta frivillige i virksomheten. 

I tillegg skal ledere i kommunen være trygge på juridiske rammer for samarbeid med frivillige i helse- og omsorgssektoren.

2. Forankring. Det er viktig å forankre en satsing på frivillighet bredt, både i politisk- og administrativ ledelse og i den lokale frivilligheten.

For å sikre kontinuitet anbefaler vi at det innføres en frivillighetspolitikk med overordnede retningslinjer for samarbeid med frivillige og at mål og tiltak for frivillighet på helse- og omsorgsfeltet nedfelles i kommunens planverk.

3. Felles rutiner for involvering av frivillige. Verdighetsenteret har utviklet en veileder for godt samarbeid med frivillige i eldreomsorgen. Her anbefaler vi blant annet å starte med en kartlegging av kommunens behov og ressurser på området.

Videre er det lurt å gå tidlig i dialog med den lokale frivilligheten og å etablere felles rutiner for velkomst, taushetsavtale, opplæring og ivaretakelse av frivillige.

4. Fordel ansvar. For at frivillighet på helse- og omsorgsfeltet skal bli det positive supplementet det er tenkt å være, viser både forskning og erfaring at god organisering og tydelig ansvarsfordeling er en viktig faktor. 

En kompetent frivillighetskoordinator med avsatt tid og stillingsprosent til samarbeidet med frivillige, sikrer at den frivillige innsatsen blir en trygg og god opplevelse for den eldre, pårørende og ansatte.

5. Skap en kultur for frivillighet i helse- og omsorg. Dette gjelder både internt i tjenestene og i lokalsamfunnet. Dialogmøter med representanter fra blant annet ansatte, frivillig sektor, målgruppen og pårørende kan være en måte å gjøre dette på. Internt i virksomhetene er involvering av ansatte på alle nivåer, god informasjonsflyt og synliggjøring av den frivillige innsatsen viktig. 

Målet er å skape en «vi-kultur» der man setter søkelys på hva man kan få til sammen.