For bedre innbyggermedvirkning bør vi se til Belgia

Demokratiet er under press. Den dalende velgeroppslutningen som kan observeres i mange land, forstås gjerne som resultat av avmakt og økt avstand mellom styrende og styrte. I Øst-Belgia har de svar på denne utfordringen.

Belgia er en forbundsstat. Regionene Flandern, Vallonia og Brussel har stor grad av selvstyre.

I tillegg er Belgia inndelt etter de tre offisielle språkene som utgjør fellesskap som også har et visst selvstyre når det gjelder språk, kultur og skole.

De ni tyske kommunene øst i Belgia omtaler seg som Ostbelgien, Øst-Belgia. De utgjør en knapp prosent (80.000) av landets befolkning. Denne tyskspråklige minoriteten i hjertet av Europa har utviklet et system for innbyggerdialog vi kan lære av. Dette er noe av det sprekeste som skjer på denne fronten for tiden.

Hovedsetet for de tyske selvstyremyndighetene er i Eupen, den største kommunen i Øst-Belgia. Selvstyret omtales som Die Gemeinschaft, fellesskapet. Det foretas valg til et parlament, hvorfra det utgår en regjering.

Den tyske befolkningsgruppens selvstyre er omfattende, og de språklige og kulturelle rettighetene tydelig nedfelt i nasjonal lov. Dette fremstår som en av de best beskyttede minoritetene i Europa.

Øst-Belgia har et omfattende selvstyre. Det geografiske området er lite, og det er snakk om en relativt liten gruppe mennesker. Likevel har avstanden mellom styrende og styrte blitt opplevd som stor og økende. Ut av dette har det vokst fram en radikal og nyskapende ordning for innbyggerdialog.

En innbygger i Øst-Belgia har en rett til å stille spørsmål eller komme med innspill som hen ønsker belyst. Et sekretariat tar hånd om disse henvendelsene og organiserer ellers alt praktisk rundt innbyggerdialogen. Deretter blir spørsmålene og innspillene sendt videre til et borgerråd som består av 24 personer.

Kriteriene for å kunne sitte i borgerrådet er at du må være fylt 16 år, bo i én av de ni kommunene i Øst-Belgia, og at du ikke er politiker.

Det faste borgerrådet samles regelmessig og har blant annet ansvar for å velge ut spørsmål som skal tas opp til behandling. Basert på dette settes det ned en borgerforsamling som jobber videre med det aktuelle spørsmålet eller temaet.

Borgerforsamlingen samles regelmessig på lørdager eller ettermiddager. Den blir fulgt opp av sekretariatet, får nødvendig opplæring, knytter til seg fagfolk som kan gi råd, diskuterer sakene og lager til slutt en rapport med anbefalinger om hva som bør gjøres i den aktuelle saken.

Hvert år settes det ned en ny borgerforsamling som tar opp nye problemstillinger. Nå er det femte sesong med slike borgerforsamlinger.

I det mer overordnede borgerpanelet skiftes en tredel av medlemmene ut hvert år. De nye medlemmene kommer fra borgerforsamlingen sist år.

Borgerforsamlingen har ikke vedtaksrett, men kommer med anbefalinger. Anbefalingene deres blir sendt til parlamentet, som kan fatte vedtak. Blir borgerforsamlingens råd og anbefalinger gjort om til formelle vedtak, får regjeringen i Øst-Belgia ansvar for gjennomføringen.

Nicole de Palmenaer, kommunikasjonsansvarlig hos de tyske selvstyremyndighetene, sier det slik: «Dette er en ny, kreativ inspirasjonskilde som knytter beslutningene våre tettere til borgerne».

I utformingen av innbyggerdialogen kan vi finne tydelige spor av påvirkning fra David van Reybrouck, som blant annet har skrevet boken «Mot valg – til forsvar for demokratiet». Han har bistått selvstyremyndighetene.

Når en borgerforsamling settes sammen, finner første del av prosessen sted ved at 1.500 tilfeldig utvalgte innbyggere tilskrives og bes melde seg om de vil sitte i en slik forsamling. Blant de som melder seg, gjøres det deretter utvalg som sikrer representativitet.

Van Reybrouck er som kronikkforfatteren opptatt av de deliberative forutsetningene for et velfungerende demokrati. Den deliberative siden ved demokratiet handler enkelt sagt om hvordan vi sikrer at de politiske prosessene blir saklige, velinformerte, kunnskapsorienterte og åpne, og at vi i ordskiftet er mer opptatt av få fram gode argumenter enn å vinne debatten.

Da jeg spør de Palmenaer hva hun mener er de viktigste resultatene av denne innbyggerdialogen, svarer hun: «På den ene siden har innbyggerne fått mye større forståelse for hvordan politikken fungerer. På den andre siden har politikerne kommet tettere på vanlige folk, og fått en bedre forståelse for hvordan de opplever hverdagen».

«Dette har vel vitalisert demokratiet», spør jeg mot slutten av intervjuet, noe hun nikker bekreftende til.