Friluftslivets år – fest mens festlokalet rives

Regjeringa vil gjerne markere 2025 som friluftslivets år, og har bedt friluftslivsorganisasjonene stå for festen. I et valgkampår passer det jo ekstra godt å feire noe av det fineste vi har i dette landet; fantastiske naturområder, allemannsretten og en levende friluftslivskultur.

Regjeringa har forskuttert 25 millioner til friluftslivsfesten, med klare forsikringer om at det ikke skal gå på bekostning av ordinære bevilgninger til friluftsliv. Det gjør at planlegginga har kommet godt i gang.

Gjennom NRK-serien Oppsynsmannen og data fra Miljødirektoratet har vi fått grundig dokumentert at norsk natur bygges ned bit for bit i et urovekkende og for stort tempo.

For å rette opp dette har Norge undertegnet FNs naturavtale med mål om å verne 30 prosent av jordas hav- og landområder og restaurere 30 prosent av ødelagt natur. Det skal skje innen 2030 fordi det haster.

KS’ landsting fastslo i en uttalelse at «Kommunesektoren vil ta ansvar sammen med staten for å nå målene i FNs naturavtale».

Tvil om regjeringas vilje til gjennomføring meldte seg da de la fram stortingsmeldinga om oppfølging av naturavtalen. Der var det mer utredning og vurdering enn konkrete tiltak for å ivareta havområder, vern av representativ natur i Fastlands-Norge og reparasjon av ødelagt natur, som Oslofjorden.

Statsministeren og klima- og miljøministerens tåketur langs Sognsvann med budsjettlekkasje og verbale krumspring for å tilsløre realitetene i forslaget til statsbudsjett, tyder på at regjeringa forstår hvor ille budsjettet er for norsk natur.

Realiteten er at sentrale budsjettposter for å ta bedre vare på norsk natur reduseres kraftig. Midlene til å verne nye områder kuttes med 435 millioner til 380, og tilskuddsmidler til kommunenes arbeid, Natursats, tilgodeses med 18 millioner – i snitt ca. 50.000 kroner til hver kommune.

Når det trengs en kraftig omlegging av arealpolitikken for å ta vare på norsk natur – festlokalet for friluftslivets år – og KS’ landsting forventer at staten styrker kommunesektoren økonomisk til å gjøre denne viktige og store jobben, svarer regjeringa med kraftige budsjettkutt.

Det blir ingen omlegging av politikken av slikt. Vårt festlokale vil fortsatt rammes av at viktige biter forsvinner, uten syn for helheten og at noe av det mest verdifulle raseres.

Friluftsliv utøves av rundt 90 prosent av befolkningen, og betyr mye for trivsel og livskvalitet for den enkelte.

Men friluftsliv har stor samfunnsverdi ut over dette, slik KS’ landsting uttalte: «KS’ landsting vil understreke at urørt natur har enorm samfunnsøkonomisk verdi og stor positiv betydning for folks sikkerhet, helse og trivsel. Friluftsliv er godt for både den fysiske og psykiske helsen og er en viktig sosial arena.»

Det kan føyes til at for en mer praktisk og variert skolehverdag, kan naturen spille en viktig rolle som læringsarena. Videre betyr friluftsliv mye for å skape forståelse for samhørigheten mellom natur og menneske og vår avhengighet av naturen.

For demokratiske beslutninger om omlegging av areal- og naturpolitikken i tråd med naturavtalen, er slik grunnleggende forståelse i befolkningen avgjørende.

Derfor er den jobben som friluftslivsorganisasjoner og kommuner gjør for å ivareta og fremme det allmenne friluftslivet så viktig. Derfor uttalte KS’ landsting at de støtter opp om friluftslivets år 2025: «Kommuner og fylkeskommuner over hele landet vil bidra aktivt til å planlegge og gjennomføre året, i samarbeid med organisasjonsliv og næringsliv.»

Entusiasme og vilje til å gjøre 2025 til et festår for friluftsliv er gledelig. Det er en gyllen anledning til å bryte den alarmerende trenden i nedgang i barn og unges uteleik, som blant andre Norsk institutt for naturforskning har dokumentert.

I stedet for å gripe denne muligheten, bryter regjeringa forutsetningen om at midlene til friluftslivets år ikke skulle gå på bekostning av ordinære bevilgninger til friluftstiltak. Det innebærer bortfall av 25 millioner til organiserte friluftslivsaktiviteter for alle, og med blant annet barn og unge og mennesker med funksjonsnedsettelser som særlig målgruppe.

Dette er småpenger i et statsbudsjett, men utgjør 40 prosent av midlene til friluftslivsaktivitet og er en grunnplanke i friluftslivsarbeidet.

Er det grunnlag for å invitere til fest for å markere friluftslivets år 2025 om vi ikke gjør mer for å ta vare på festlokalet – norsk natur – og det allmenne friluftslivet?