Debatt

Her kan kommunene spare mer enn de tror
Et helsefremmende nærmiljø kan redusere behovet for behandling, oppfølging og tilrettelegging. Derfor bør benken, torgplassen og turveien inn i budsjettet – også når det er trangt.
Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning
Stram kommuneøkonomi tvinger fram tøffe prioriteringer. Men noen investeringer har dobbel effekt: De bedrer livskvaliteten samtidig som de gir lavere utgifter på sikt. Å utvikle helsefremmende bygde omgivelser er én av dem.
Verdens helsedag 7. april minner oss om at helse ikke bare skapes på legekontoret. Den skapes der folk bor og lever – i skoleveien, på turstien, utenfor nærbutikken. Fysisk og psykisk helse henger tett sammen med hvordan vi utformer de fysiske omgivelsene rundt oss.
Hvordan vi planlegger og bygger påvirker hvordan vi lever – og hvordan vi har det.
Og nettopp her har kommunesektoren et stort ansvar – og en stor mulighet.
Mange kommuner må snu på hver krone. Men i et stramt budsjettlandskap finnes det flere områder hvor investeringer ett sted gir uttelling på andre steder i regnskapet. Gode nærmiljøer er et slikt område.
Et mer tilgjengelig og attraktivt nærmiljø fører til at flere går, sykler og beveger seg ute. Flere møter hverandre, færre blir isolert. Resultatet? Bedre folkehelse, færre sykmeldinger – og mindre press på helse- og omsorgstjenestene.
Helsedirektoratets egen kalkulator viser at selv en liten økning i befolkningens fysiske aktivitetsnivå kan gi bedre folkehelse og dermed spare kommuner for store kostnader.
For eksempel kan økt aktivitet blant eldre redusere risiko for hoftebrudd og demens, mens aktive arbeidstakere har lavere risiko for både psykiske og fysiske helseplager.
Det handler ikke nødvendigvis om store, kostbare prosjekter. Tvert imot: Det er ofte de små, målrettede grepene som virker best. En trygg snarvei gjennom nabolaget, god belysning på gangstier, benker i solveggen eller en møteplass i skolegården som brukes også etter skoletid.
Slike tiltak gjør det lettere å velge sykkel i stedet for bil, og legger til rette for aktivitet på egne premisser. Samtidig gir de rom for uformelle møter mellom generasjoner, kulturer og livsfaser – et viktig bidrag til sosial bærekraft.
Vi må slutte å se arkitektur som bare fasade. Hvordan vi planlegger og bygger påvirker hvordan vi lever – og hvordan vi har det.
En stor dansk studie med over 120.000 deltakere viser tydelig at folk som bor i trygge, grønne nærområder med tilgang på møteplasser, oftere rapporterer høy livskvalitet. Gode, bygde omgivelser virker altså – både på trivsel og helse.
Det betyr at kommunen, som planmyndighet, eiendomsforvalter og utbygger, sitter med nøkkelen til stor samfunnsgevinst.
Men skal vi lykkes, må vi planlegge klokt. Altfor ofte skjer utvikling uten hensyn til hvordan innbyggerne faktisk bruker – eller unngår – sine omgivelser. Ved å involvere folk og bruke designmetodikk, kan vi planlegge bedre. Det gir løsninger som treffer lokalt og virker i praksis.
Erfaringer fra norske kommuner viser at når folk opplever at de blir hørt og at tiltakene møter reelle behov, øker også bruken og nytten – og vi får mer ut av hver krone investert.
Et sunt samfunn bygges ikke bare gjennom helsefaglige tiltak. Det bygges med gode boligområder, trygge skoleveier, levende møteplasser og tilgjengelige grøntområder. Det bygges gjennom arkitektur, planlegging og vilje til å tenke helhetlig.
Det er også her kommuneøkonomien kan styrkes over tid. Ved å investere i tiltak som fremmer aktivitet og fellesskap, kan vi dempe behovet for kostbare helsetjenester senere. Folkehelse er de små tingene vi gjør eller ikke gjør – hver dag.
Verdens helsedag er en påminnelse om at helse skapes hver dag – ute blant folk. Kommunene har en nøkkelrolle i å forme de stedene hvor livene våre leves. Det er ingen liten oppgave. Men det er en investering som lønner seg – for innbyggerne, og for budsjettet.