Kommentar
Hva betyr Høyres nye programforslag for kommunene?
Det er for få politiske tiltak som kan dempe presset på kommunene og reformere lokalforvaltningen i utkastet til Høyres nye stortingsvalgprogram.
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.
Da Høyres leder Erna Solberg la fram partiets plan for omstilling i Norge i Arendal i august, etterlyste jeg flere konkrete reformer i offentlig sektor. Er det spor av noe slikt i førsteutkastet til stortingsvalgprogram som nylig ble lagt fram?
I innledningen heter det tross alt: «Målet med dette programmet er å gi politiske svar for fremtiden som ruster oss for en ny tid.»
Bortsett fra at det er dårlig norsk, det holder å skrive at målet er å gi politiske svar som ruster oss for en ny tid, viser det i det minste verbal vilje.
Det heter videre at vi står overfor utfordringer som krever nye reformer. Det er også en setning der, i forbindelse med ventetider og velferd, om at vi må tenke nytt om hvordan vi bruker ressursene våre.
Det står lite her som kan realitetsorientere innbyggerne.
Følges disse innledende besvergelsene opp i konkrete forslag på de 55 sidene og 2.298 linjene i programutkastet?
Nei, ikke i den grad vi må forvente av et styringsparti som kan få statsministeren om ett års tid. Hun skal da lede landet gjennom en periode med behovet for omstilling og strengere pengebruk over offentlige budsjetter.
Selvfølgelig er det masse forslag til endringer av offentlige tjenester og tilbud i programutkastet. Mye skal bli bedre, også i kommunal sektor. En del vil høres fornuftig ut for nøkterne høyrevelgere. Og noe vil kreve mer penger selv om programkomiteen mener at dette ikke er et spesielt dyrt program.
Det loves for eksempel ikke økt bemanningen i barnehagen, og bemanningsnormer bør praktiseres mer fleksibelt.
Jeg savner likevel en ærligere problembeskrivelse av hva som venter oss og hvilke tiltak som er egnet til å møte omstillingsbehovet i kommunene. Det står lite her som kan realitetsorientere innbyggerne. Det vil Høyres lokalpolitikere trenge når de nå skal stramme inn budsjettene.
Legger vi godviljen til, er det bra at det foreslås at Høyre skal «være positiv til forsøk med nye måter å løse oppgavene på, og bidra til at forsøk med gode resultater skaleres opp.»
Jeg noterer også et pluss ved at det skal etableres et årlig effektiviseringsmål for staten og at statens organisering skal gjennomgås. Det er på tide at noen ser sentralforvaltningen mer i kortene.
Når det gjelder kommunesektoren, foreslås det at staten i større grad bør «følge opp at det leveres god kvalitet, fremfor å detaljstyre hvordan tjenestene skal innrettes. Detaljerte krav går utover kommunenes mulighet til å tilpasse velferdstilbudet til sine innbyggeres behov.»
Her er vi på sporet av noe. Det trekker også opp at statlige føringer skal gjennomgås. Målet er mer handlingsrom til å tilpasse tjenestene til det innbyggerne har behov for.
Så sier programutkastet det selvfølgelige, at kommuner og fylker (jeg antar at det menes fylkeskommuner, som Høyre for øvrig fortsatt vil legge ned) må være rustet til å møte morgendagen.
Det heter at Høyre skal legge til rette for større kommuner med større fagmiljøer. Store kommuner skal også kunne ta over oppgaver fra staten og fylkeskommunen. Her skal det gjennomføres prøveprosjekter, slik det også ble forsøkt under kommunalminister Erna Solberg fra 2001 til 2005.
Dette er spennende, men deretter har programkomiteen mistet motet. Den foreslår nemlig at partiet fortsatt skal mene at kommunesammenslåinger skal være frivillige.
Jeg regner med at det fortsatt fins høyrepolitikere som på vårens landsmøte tør utfordre en slik formulering, selv om partileder Solberg ikke ønsker det.
Programkomiteen har selvsagt fått med seg at noen kommuner sliter alvorlig med å innfri sentrale lovpålagte krav.
Det foreslås nemlig en mulighet for statlig pålegg om samarbeid med andre kommuner. Det skal skje der kommunene over tid leverer for dårlige tjenester til innbyggerne.
På barnevernsområdet er dette konkretisert. Der foreslås det å stille krav om interkommunalt samarbeid om barnevern for kommuner som har fem eller færre ansatte i tjenesten. Staten skal også følge opp kommuner med vedvarende utfordringer på feltet. På skolefeltet skal staten følge opp kommuner som ikke leverer gode nok resultater.
Vil disse ulike forslagene utfordre generalistkommunesystemet? Det berøres ikke, men må selvsagt kunne diskuteres.
Noen vil avskrive stortingsvalgprogram som luftige kataloger over saker som skal friste velgerne. Det gjør ikke jeg. Det er omfattende programprosesser i alle partier i disse dager. Riktignok er det få partimedlemmer. Likevel bruker mange tusen vanlige mennesker fritiden sin på arbeidet. Mange av disse er lokalpolitikere.
De bør kjenne godt til de problemene som kommunesektoren nå merker. Det er problemer som handler om hva slags velferdssamfunn vi skal ha og hvordan det skal styres og organiseres.
Derfor er det merkelig at programmet ikke beskriver klarere hva som trengs for å unngå at kommuner kollapser under statlig styringsiver eller i større grad problematiserer hva vi får ut av oljesmurte offentlige budsjetter.