Hva bør kommunene gjøre før bøtta renner over?

Ekstremværet Jakob herjet over Vestlandet nylig. I det vi gikk inn i helga, var det Nord-Norge som sto under vann.  Hendelsene føyer seg inn i rekken av vær med navn som har gjestet landet vårt de siste årene. Statsmeteorolog Pernille Borander sammenliknet Vestlandet med en stor bøtte som renner over. 

Men hva kan vi egentlig gjøre når det virkelig bøtter ned? Eller kanskje helst før det renner over?

Naturskader fra ekstremvær koster Norge svimlende 5,5 milliarder kroner i året, og mer enn halvparten av landets kommuner har vært rammet av en eller flere ekstreme værhendelser i løpet av de to siste årene. 

Mer vær og tøffere klima betyr at kommunene må tenke på klimatilpasning i alt de gjør – ikke en helt enkel oppgave i spagaten mellom å skulle levere andre elementære tjenester, åletrange budsjetter og naturkrise.

Den gode nyheten er at både kunnskap og penger finnes. 

Både Miljødirektoratet og NVE lyser hvert år ut midler til kartlegging, utvikling av kunnskap og gjennomføring av klimatilpasningstiltak, samtidig som digitale verktøy gjør at vi fagfolk relativt raskt kan finne ut hvor de mest sårbare områdene befinner seg.

Neste steg er å vurdere tiltak som ruster lokalsamfunnet for framtidig ekstremvær. Ofte er svaret såkalte naturbaserte løsninger, altså løsninger som etterlikner naturen for å redusere de negative konsekvensene av ekstremvær.

I praksis kan det være å bevare en flomslette, restaurere ei grøfta myr, eller tilrettelegge for naturlige måter å håndtere overvann på, i form av bekkeåpninger, vegetasjon eller grønne tak. Norge, i likhet med de fleste andre land, bygger ned mer natur enn vi har råd til å miste. Faktisk hele 79 m2 hvert eneste minutt.

Her har vi altså mulighet til å ha flere tanker i hodet på én gang. Naturen er ikke bare en viktig klimaalliert, men gir oss også andre produkter, tjenester og opplevelser som er vanskelige å måle i penger.

I kombinasjon med de naturbaserte løsningene er vi fortsatt avhengig av tekniske løsninger, ikke minst for å sikre det som allerede er bygd. I denne sammenheng er flomvoller, kulverter og rør også en del av svaret når klimatilpasning står på agendaen.

Uansett hvor godt vi forbereder oss, vil beredskap i form av prosedyrer for varsling, evakuering, sikring og opprydning være nødvendig. God beredskap fikk vi akkurat demonstrert gjennom varslingsetatene sammen med vestlandskommunenes respons på Jakob.

Det er helt nødvendig å styrke klimatilpasningsarbeidet for å sikre et trygt samfunn. Kommunene har en nøkkelrolle i å ta hensyn til dette i alle små og store planer og avgjørelser i lokalsamfunnet. 

Da er det viktig å huske på at vær og klima ikke kjenner til hvordan forskjellige etater har fordelt oppgaver seg imellom. Et godt tverrfaglig samarbeid er derfor helt avgjørende.

Stadig flere kommuner tar klimatilpasning på alvor, men brorparten av Kommune-Norge mangler kunnskap og oversikt om hvor det vil skvalpe over når det stormer i egen bøtte.

Vår klare oppfordring er å kartlegge hvor de mest sårbare områdene befinner seg og gjøre tiltak før neste Jakob, Jens eller Jeremias kommer på besøk. Det koster mye å forebygge, men det er dyrere å la være. Å gjøre noe er bedre enn å ikke gjøre noe, og som kjent, kan mange bekker små bli en stor å. På godt og vondt.