Hvordan sikre god medbestemmelse?

Våre 357 kommuner og 15 fylkeskommuner skal sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Å utvikle digitale tjenester som setter innbyggeren i sentrum, krever tverrfaglig og tverrsektorielt samarbeid.

I dag utøves medbestemmelsen i kommunen og fylkeskommunen. Vi mangler gode verktøy for samarbeid med tillitsvalgte når tjenesteutvikling skjer nasjonalt.

En stadig større del av tjenesteproduksjonen i offentlig sektor er digital og datadrevet. Kravet om økt produktivitet, ny nasjonal digitaliseringsstrategi og økende forventninger fra innbyggerne om gode og likeverdige digitale tjenester vil forsterke denne trenden.

Statlige digitale tjenester er like for innbyggerne, heldigvis. Det synes ganske uvirkelig å skulle ha ulike regionale versjoner av skattemeldingen eller kjøretøyregisteret. Stadig flere kommunale tjenester blir også utviklet nasjonalt i samarbeid, og levert til innbyggerne fra landets kommuner og fylkeskommuner.

Gode digitale tjenester som setter innbyggeren, eller samfunnsutfordringen, i sentrum, krever en tverrfaglig og tverrsektoriell tilnærming.

Dette kan sees på som en parallell til utviklingen i EU som har bidratt til en form for «flernivåstyring» med mer maktdeling mellom forvaltningsnivåene, og dypere samarbeid mellom stater for å finne felles løsninger på grenseoverskridende problematikk.

På omtrent samme måte utfordrer digital transformasjon og nasjonal digital tjenesteutvikling det lokale selvstyret.

Samarbeid om kommunal digital tjenesteutvikling skaper flere dilemmaer. Utviklingen er kommet et godt stykke, som samstyringsstrukturer, rammeverk for samarbeid og finansiering. Men finansieringsfokuset er fortsatt i for stor grad på gevinster for budsjetteier, fremfor effekt for innbyggeren.

Også på personvernområdet er det en god utvikling. Arbeidet med livshendelsene og kommunalt IKT-samarbeid har bidratt til at mange problemstillinger er belyst. Det er likevel neppe fornuftig ressursbruk at kommuner og fylkeskommuner i 2023 gjennomførte separate risiko- og sårbarhetsanalyser av TikTok og Telegram, basert på vurderinger fra NSM.

Medbestemmelse i denne konteksten er dog tilnærmet fraværende. Digital transformasjon, økt grad av datadrevet tjenesteproduksjon og samarbeid om digitale tjenester vil kreve omfattende og nødvendige omstillinger for ansatte i kommunal sektor.

Tillitsvalgte har krav på informasjon og rett til å drøfte planlagte omstillinger på et tidligst mulig tidspunkt. Å sikre gode prosesser for dette i alle kommuner og fylkeskommuner er krevende.

Fylkeskommunene har i dag flere pågående samarbeid om nasjonal digital tjenesteutvikling. Disse leveres i nært samarbeid med våre utviklingspartnere Novari, KS Digital, NDLA, EnTur og Tet digital:

• Den offentlige tannhelsetjenesten samarbeider om visjonen «munnen er en del av kroppen, i hvert fall digitalt». En datadrevet tannhelsetjeneste vil gå fra en erfarings- og tidsbasert pasientoppfølging til en kunnskaps- og behovsbasert oppfølging, samt sikre digital samhandling med offentlige og private helse- og omsorgsaktører. Dette vil medføre standardisering av tjenesten og omfattende omstilling på 426 tannklinikker.

• 600.000 månedlige brukere på 430 videregående skoler får i dag felles, likeverdige skoleadministrative tjenester. Det overordnede målet med Visma InSchool var å bidra til et nasjonalt skoleløft ved å effektivisere og forbedre kvaliteten på skoleadministrasjonen. Dette vil prege fylkeskommunalt ansatte i minst like stor grad som omstillingen fra 19 til 11 og nå 15 fylker.

• Sømløse reiser og gode digitale kundetjenester gjør det enkelt for den reisende å velge kollektivtrafikk, enten det er med tog, buss, bane, båt, bestillingstransport, bysykler, elsparkesykler, bildeling, samt betale for reisen fra start til slutt i én operasjon. Omstillingen vil ikke lykkes uten tverrsektorielt nasjonalt samarbeid.

Det er stor forskjell på omstilling knyttet til nasjonale prosesser sammenlignet med interkommunale samarbeid som legevakt, barnevern, brann og avfallsgjenvinning. Disse er ofte geografisk nær hverandre, og omstillingen handler gjerne om valg av leveranse- og organisasjonsmodeller, systemer og rutiner, samt innplassering av ansatte.

Vi vil ikke effektivt kunne ta i bruk ny teknologi med tilhørende nødvendig omstilling om ikke partene i arbeidslivet har felles forståelse for utfordringsbildet, drivkreftene og teknologiske trender som påvirker samfunnet.

Vi må se de samme mulighetene og utfordringene som samarbeid om digital tjenesteutvikling og digital transformasjon gir.

KS, staten og partene må vurdere hvilke verktøy vi trenger for å sikre gode medbestemmelsesprosesser der det er organisering, ikke organisasjon, som setter innbyggeren i sentrum for den digitale tjenesteutviklingen.