Debatt

En gangs bruk
De som støtter andre, trenger støtte selv. Deres innsats utgjør i dag minst 50 prosent av all hjelpen pasienter og brukere trenger, skriver Anita Vatland.

Ikke glem at pårørende er viktige støttespillere!

Å tro at pårørende alltid kan «være på» og ta over flere oppgaver, er en utrygg vei å gå. Resultatet kan bli to pasienter ut av én diagnose.

Publisert

Meninger i debattinnlegg står for skribentens regning

I anledning Pårørendedagen 2024, som markeres hele uke 38 med temaet «Vi støtter pårørende», ønsker Pårørendealliansen å komme med noen innspill til alle kommuner.

Pårørendes innsats i Norge tilsvarer minst antallet årsverk i kommunale helsetjenester. Deres hjelp, pleie og omsorg for nærstående er alt fra praktisk bistand til små og store oppgaver til heldøgns pleie og omsorg i hjemmet.

Vi trenger mer enn noen gang at pårørende og tjenestene er på samme lag.

Den siste typen hjelp er økende med tanke på helsepolitikken som føres. Eldre skal bo lengst mulig hjemme. Pasienter skal raskt ut fra spesialisthelsetjenesten til hjemmeoppfølging eller hjemmesykehus.

Nå skal også rehabilitering i større grad overtas på kommunalt nivå og i hjemmene til folk.

Dette betyr at en økende gruppe pårørende og nærstående vil stå med store omsorgsoppgaver i de mange hjem. Vi får flere «pensjonistpårørende» til en partner med demens og/eller andre helseutfordringer, mange familier til barn med sammensatte helseutfordringer, familiene til de som har rus og psykiske lidelser, og de som lever sammen med noen med kroniske og sammensatte tilstander. Alle vil oppleve at dette kommer tettere på i hverdagen.

I den nasjonale pårørendeundersøkelsen 2022 er de som har svart, ganske enige om hva de trenger, uansett hvem de er pårørende til. De trenger å finne informasjon om rettigheter og tilbud i kommunene, å bli sett og hørt av tjenestene, tiltak som er avlastende for pårørende og å bli inkludert som en part.

Denne undersøkelsen bør dere kjenne.

Vi må også minne om at pårørende med store omsorgsoppgaver har rett til informasjon og veiledning, støtte, avlastningstiltak og å søke omsorgsstønad. Dette ble forsterket i egen Lov om styrket pårørendestøtte av 1.10.2017.

Til tross for lovendringen hører vi stadig at mange må kjempe for å få hjelp for å få livet til å gå opp. Dette gjelder de som hjelper til minst 22 timer i uka.

I Helsepersonellkommisjonens rapport er pårørende oppført som én av tre bærende elementer. Pårørendeinnsatsen er én av bærebjelkene i velferdssamfunnet.

Når det blir tøffere prioriteringer, bør det være enda viktigere å vite hvordan man skal støtte halvparten av laget. Her vil vi oppfordre til å finne løsninger.

Vi har noen konkrete forslag:

• Først og fremst bør dere vite: Hvem er de pårørende til våre brukere? Hva er de opptatt av? Bor de i samme kommune, eller hjelper de til fra avstand? Hvordan kan vi sikre et bedre lag rundt pasient/bruker? Hva med å invitere til dialogmøter med ulike store pårørendegrupper? Da vil dere få fersk informasjon som også er viktig for egen planlegging. Det hjelper å planlegge ut fra behov og ikke antakelser.

• Lag oppdaterte nettsider med nødvendig informasjon! Mange vil kunne hjelpe seg selv dersom de vet hva de har muligheter for, eller hva de kan komme til å måtte planlegge for fremover. Å få fram viktige tilbud som ulike koordinatorer, kurstilbud, avlastende tiltak er forebyggende i denne sammenheng.

• Spill på lag og støtt den lokale frivilligheten! Våre medlemmer og andre har lokallag over hele landet og kan bidra til sammen å finne gode pårørendetiltak som er både avlastende og fleksible.

Med hardere prioriteringer som skjer i mange kommuner nå, blir det lett hardere fronter. De pårørende blir ansett som masete og krevende. Dette mens de fleste av dem egentlig ønsker trygghet for at den de er pårørende til, får tilstrekkelig hjelp, slik at de selv kan leve sine liv, bidra i jobb og i samfunnet.

Å tro at pårørende alltid kan «være på» og bare ta over flere oppgaver, er en utrygg vei å gå. Resultatet kan bli to pasienter ut av én diagnose. Det vi trenger mer enn noen gang, er det at pårørende og tjenestene er på samme lag og at pårørende er medspillere, ikke motparter.

Vår oppfordring er å bli bevisst hvor viktige pårørende er. Støtte til pårørende er nødvendig. De som støtter andre, trenger støtte selv. Deres innsats utgjør i dag minst 50 prosent av all hjelpen pasienter og brukere trenger.

Denne innsatsen har dere ikke råd til å miste, og dere må bidra til at de har krefter til å fortsette å hjelpe sine kjære med sin viktige innsats. Det er bærekraft i praksis.

Vi støtter pårørende!

Powered by Labrador CMS