Innovasjon er truet av statlige bremseklosser

I Oslo bruker vi plan- og bygningsloven til flere klimaformål. Det gjelder ikke bare til arealplanlegging, men også for å regulere klimagassutslipp direkte ved å stille krav til aktiviteten på arealene.

Dette er et eksempel på offentlig innovasjon som bør heies fram av nasjonale myndigheter. De bør også styrke loven som klimaverktøy.

Oslo skal kutte utslippene med 95 prosent innen 2030. Det klare klimamålet har gjort at hele Oslo trekker i samme retning.

Klimaomstilling er imidlertid komplekst. I Oslo har vi sett at både interne nettverk i kommunen og eksterne nettverk med næringsliv og akademia er viktige for å utvikle løsninger i klimapolitikken. Tilsvarende er det avgjørende å jobbe strategisk med kunnskapsutvikling.

I flere tiår har Oslo planlagt byen innenfra og ut, med vekt på fortetting rundt knutepunkter.

I en tett by kan man reise kortere og miljøvennlig med kollektivtransport, gange eller sykkel. Det gir også mulighet til å bevare grønne områder som er viktige for å takle klimaendringer og lagre karbon.

Nå leder Oslo, sammen med andre norske kommuner, som Nordre Follo og Bergen, arbeidet med å bruke plan- og bygningsloven som klimaverktøy.

I forslag til ny arealdel i Oslo er det reguleringer som kan få ned både de direkte utslippene i byen og utslippene som skjer andre steder på grunn av vårt forbruk. Dette er foreslåtte krav om klimagassvurderinger, til utslippsfri byggeplass, massehåndtering og vurdering av ombruk og materialvalg.

Ved å bruke krav likebehandles alle som bygger. Det skaper like konkurransevilkår.

Dette arbeidet har delvis blitt utfordret av nasjonale myndigheter, som bestrider lovligheten av noen av tilnærmingene. En konsekvens kan være at kommunene ikke får gjennomført viktige klimatiltak.

Nye reguleringer som kan kutte utslipp, er blitt mulig gjennom innovativt arbeid. Det startet med et dialogbasert verktøy på ulike klimatemaer, som ble brukt i planlegging. Erfaringen har vi tatt med oss inn i arbeidet når vi nå foreslår rettslig bindende krav.

Oppbyggingen av intern ekspertise i kommunen, samt interne og eksterne nettverk, har vært avgjørende for å få det til.

Ekspertisen er utviklet på ulike måter:

1. Plan- og bygningsetaten har ansatt egne fagpersoner på klima. I tillegg er de en del av nettverket FutureBuilt, et samarbeid mellom kommunene i regionen, i tillegg til Bergen. Hensikten er å fremme forbildeprosjekter og -områder.

2. Anskaffelseskriteriene og forbildeprosjektene i Oslos egne byggeaktiviteter har vært viktige for å vise hva som er mulig. Oslo hadde sin første utslippsfrie byggeplass i 2019, noe som satte en standard for all fremtidig kommunal byggeaktivitet. Klimastrategiens mål er at alle kommunale bygge- og anleggsplasser skal være utslippsfrie fra og med i år.

Et annet viktig område er ombruk av bygg og mer sirkularitet i egne prosjekter. Gjennom plan- og bygningsloven vil praksisen også kunne gjelde utbyggere.

3. Oslo har aktivt jobbet med å utvikle og forstå mulighetene. Ett eksempel er et samarbeidsprosjekt med Bergen, der vi jobbet med å bedre forstå hvor i planleggingsprosessen ulike klimabeslutninger tas.

Hvilke beslutninger tar man når man planlegger, og hvilke tar man når man bygger? Det er to ulike beslutninger, og det er viktig å legge klimahensynene til grunn i hele prosessen.

4. Eksterne nettverk som Næring for Klima og Grønn Byggallianse har spilt en viktig rolle i utviklingen av denne politikken og har vært plattformer for samarbeid og diskusjon med privat sektor.

Oslos tilnærming har ikke bare som mål å kutte egne utslipp, men også å inspirere andre byer og aktører til å ta i bruk lignende vellykkede klimaløsninger som prøves ut i byen. Tilsvarende vil vi lære av andre.

Gjennom innovasjon og nytenkning har Oslo lykkes med å bruke plan- og bygningsloven som verktøy på nye måter. Et klart politisk mandat gjennom klimastrategien, en strategisk oppbygning av kompetanse i ulike deler av kommunen og et godt samarbeid med andre deler av samfunnet, som næringslivet, har gjort dette mulig.

For å lykkes enda bedre trenger Oslo klarere rammebetingelser fra nasjonale myndigheter. Mulighetene i plan- og bygningsloven til å regulere klimagassutslipp må tydeliggjøres. Klimautvalget 2050 anbefaler også dette.

Det pågår et arbeid i Kommunal- og distriktsdepartementet, men det går sakte. I klimakrisen har vi ikke tid til å vente i årevis på lovendringer.

Dette innlegget er basert en fagartikkel publisert i Journal for City Climate Policy and Economy (JCCPE).