Ja til mer fornybar energi nå!

Kommune etter kommune sier nei til utbygging av vindkraft. Urovekkende få har en plan B for utslippskutt, strømsparing og hvordan sikre lokale arbeidsplasser.

Listen over kommuner som setter foten ned for vindkraftutbygging, er lang. Nylig sa innbyggerne i Modalen nei til vindkraft i kommunen. I januar ble planene for å hente inn kunnskap om vindkraft i Sunnfjord lagt bort på grunn av lokal politisk motstand.

Samtidig øker etterspørselen etter kraft, både i Vestland og ellers i landet. Norge styrer raskt mot et kraftunderskudd. Det ventes hard kamp i årene fremover mellom bedrifter, næringer og regioner om hvem som skal prioriteres i kraftkøen.

I alle kommuner kan det finnes grunner for å si nei til utbygging av fornybar kraft. Men manglende utredning i forkant av avgjørelsene er dypt problematisk, fordi vi vet for lite om kommunenes grunnlag for å si nei. Med en kommunal vetorett følger også et stort ansvar for å finne løsninger.

Man skulle tro at kommuner som har sagt nei til utbygging av fornybar kraft har en plan for hvordan de skal sikre energiforsyning til kommunen sin videre. Men urovekkende få kommuner er fremme i skoene, og få snakker om hva som er deres plan B.

Det er nok å ta tak i. I likhet med private bedrifter må kommunene fremover jobbe systematisk med tiltak som kan bidra til å redusere veksten i kraftforbruket.

Energieffektivisering i egne bygg er en god start og kan bidra med inntil 10 prosent av behovet. Kommuner bør også sette i gang arbeidet med å etablere fornybar energi som solenergi på tak, industrivind, termisk energi, bruk av spillvarme, fjordvarme og bølgekraft. I tillegg må kommunene bruke sin offentlige innkjøpsmuskel aktivt til å kreve lavt energiforbruk og smart energistyring i alle nye bygg.

Det finnes heldigvis en del kommuner som har gjort konkrete tiltak for å få ned strømforbruket. Blant annet har Kvam og Voss i år med høye kraftpriser delt ut penger fra kraftoverskuddet direkte til innbyggerne, til energisparende tiltak som etterisolering og varmepumper. Andre gode eksempler er Førde og Nordfjordeid, der man har bygd ut fjordvarmeanlegg som forsyner sentrum og næringsbygg med kraft.

Energieffektivisering alene kan ikke kompensere for at det ikke bygges ut mer fornybar kraft, som vindturbiner på land. Men kommunene som sier nei til vindkraft, bør i alle fall ha så mange tiltak som mulig på blokken som kan bidra til å dempe behovet for mer kraftproduksjon.

Klimaendringer er en av årsakene til natur- og biomangfoldskrisen, og vi må klare å kutte utslipp samtidig som vi tar vare på sårbar natur. Titusenvis av arbeidsplasser i Vestland er knyttet til industri som må bygge nye verdikjeder og kutte utslipp for å sikre at de blir værende i Norge. For å elektrifisere industri, etablere ny industri og sikre og utvikle arbeidsplasser i lokalsamfunn på Vestland trenger vi mer fornybar kraft.

Kommunene kan ikke bare si nei til alt uten å komme med forslag til løsninger som kan sikre arbeidsplasser og reduksjon av utslipp.

 «Not in my back yard»-tilnærming til utbygging av fornybar kraft vil føre til at utslippskutt og næringsutvikling stopper opp. Dette er dramatisk for kommunene, fordi det kan føre til at industri og arbeidsplasser blir lagt ned, og at vi ikke evner å skape nye bein å stå på når inntektene fra og aktiviteten i olje- og gassektoren reduseres fremover.

Samtidig står allerede nå seks av ti kommuner i Norge i store økonomiske utfordringer.

Fremover håper vi flere kommuner kommer til å utrede før de tar avgjørelser om utbygging av fornybar kraft. Kommunene som sier nei til utbygging, må forstå konsekvensene og komme med konkrete, nye løsninger.