Jeg håper at Ålesund kommune snur

Nå i juni vaier pride-flagget fra mange flaggstenger rundt i Norges land, fra offentlige bygg, kontorlokaler, kommunehus og skoler. I hvert fall de aller fleste.

Noen, som Ålesund kommune, har nektet skolene å bruke flagget nå under pride-måneden. Dette har utløst en debatt der man virkelig blander snørr og barter, og der det kan se ut som om det er selve flagget som skaper sinne og aggresjon.

Kommunen uttalte blant annet dette: «Og så er det slik at skolene jobber med mangfold og inkludering gjennom hele året og man kan markere pride på andre måter, men det vil ikke bli flagget på skolen.»

Regnbueflagget, som er vanligst i bruk, er i åtte farger og ble første gang brukt i 1978. De ulike fargene symboliserer blant annet livet, sollys, natur, harmoni og sjel.

Over årene har ulike flagg kommet til, som flagget for bifile, trans, egne flagg for nasjonal bakgrunn, som for eksempel kvener, og et eget flagg for Sør-Afrika. For veldig mange symboliserer flagget kjærlighet, mangfold, toleranse og retten til å elske den man vil – verdier de aller fleste stiller seg bak.

• Les også: Utdanningsbyråd oppfordrer Osloskolene til pride-flagging

Rettigheter kommer ikke av seg selv. Det var straffbart å være homofil fram til 1972, og i mine foreldres barndom «fantes» ikke homofile.

At det i pride-paraden i Oslo i fjor var 90.000 deltakere og opp mot 300.000 som kranset løypa, sier vel det meste om hvor langt toleransen har kommet, og at vi omfavner de verdiene pride representerer.

Men vi er ikke i mål. I 2022 ble flere mennesker drept i en terrorhandling rettet mot det skeive miljøet. Vi vet også at skeive kommer dårligere ut i levekårsundersøkelser. Og ta gjerne en titt på kommentarfeltene når vi eller andre legger ut saker om skeives rettigheter. Det spys ut eder, galle og hat som jeg noen ganger lurer på hvor kommer fra.

Det er derfor veldig god grunn til at vi har bestemmelsen i likestilling- og diskrimineringslovens § 24, ofte kalt likestillingsplikten i offentlig sektor, forkortet LOS. Der heter det at offentlige myndigheter, som for eksempel en kommune, skal jobbe aktivt, systematisk og målrettet for å fremme likestilling og hindre diskriminering på alle grunnlag, for eksempel etnisitet, funksjonsnedsettelse, og seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

Plikten er omfattende, og vi kan ikke gå inn på alle detaljer her. Men kort skissert må kommunen analysere hvordan deres arbeid slår ut for ulike grupper i befolkningen. I vårt tilfelle, skeives møte med kommunen. Er det noe barrierer for en eldre skeiv som skal ha sykehjemsplass?

I skolen er dette ekstra viktig. Skolen skal formidle de verdiene pride står for. Nettopp derfor har vi tatt kontakt med Ålesund kommune, for å få innsyn i de analysene kommunen har gjort i forkant av flaggnekten.

Mer konkret: Hvilken risiko for diskriminering mente kommunen oppsto som følge av flaggnekten, både for skeive elever, og elever med skeive foreldre, søsken, venner eller andre slektninger?

Og kanskje enda viktigere: I hvilken grad bidrar flaggnekten til å fremme likestilling, gitt at dette er den ene perioden i året da nærmest hele Norge flagger med regnbueflagget?

Som sagt har kommunen uttalt at de jobber med mangfold og inkludering gjennom hele året. Det er selvsagt veldig bra. Da bør det også gjenspeile seg i de analysene vi nå har bedt om å få oversendt.

Mitt håp er også at kommunen snur, og ikke lytter øre til de som ser på pride-flagget som en politisk markering. I den grad pride er politikk, handler den om frihet fra fordommer og hat og retten til å elske hvem man vil.