Kjemikaliekrise kan ramme kommunene

Som følge av energikrisen sliter produsentene med å produsere nok kjemikalier til renseanlegg. Samtidig risikerer tre millioner nordmenn at kommunen deres gjør seg avhengig av fellingskjemikalier i minst 40 år til.

Oslofjorden er i krise. Miljødirektoratet har fremmet krav om bedre avløpsrensing i kommuner rundt fjorden innen 2026, og i hele nedbørsfeltet øst for Lindesnes og sør for Dovre i årene etter det.

Renseanleggene skal fjerne nitrogen i tillegg til fosfor, som de allerede har krav om. Dette er næringssalter som ødelegger for livet under vann.

Når det haster, er det fristende å velge velprøvde løsninger. I Norge er dette en 30 år gammel teknologi som fungerer godt, men som har én viktig begrensning: Den er helt avhengig av kjemikalier for å fungere. Dermed risikerer kommunene å investere i nye anlegg som vil svikte uten tilstrekkelig tilgang på kjemikalier.

Den siste tiden har nyheter fra flere europeiske land vist at kjemikalieavhengighet medfører en stor risiko. I Tyskland melder DWA, som tilsvarer vår bransjeforening Norsk Vann, om store leveringsproblemer for fellingskjemikalier. Hvert fjerde tyske renseanlegg rapporterer allerede om leveringsproblemer. I løpet av oktober forventer annenhver operatør av avløpsrenseanlegg at leveransene vil svikte.

Den europeiske organisasjonen INCOPA, som representerer 85 prosent av den europeiske produksjonskapasiteten for kjemikalier til avløpsrensing, har i brev til regjeringene i EU- landene varslet om en mulig vannrensingskrise.

Kjemikalier med metallsalter som brukes til vannrensing, er basert på biprodukter fra annen kjemisk industri. Den massive økningen i gass- og energipriser har medført at flere energiintensive industrier har redusert eller stoppet produksjonen av sine primærprodukter. Derfor sliter produsentene av kritiske kjemikalier for vannrensing med å få tak i nok råvarer.

I Sverige har regjeringen satt ned et utvalg som skal vurdere alternativer som kan begrense problemet. I forrige uke inviterte Norsk Vann og interesseorganisasjonen FLNV norske VA- organisasjoner til et møte om kjemikaliesituasjonen, hvor det ble varslet en særlig vanskelig situasjon for jernbaserte fellingskjemikalier. Disse brukes både i anlegg for drikkevannsproduksjon og for avløpsrensing.

Norsk Vann har også hatt møte med statlige myndigheter og diskutert prioritering av leveranser i en mangelsituasjon. Prioriteringen er at drikkevannsproduksjon går foran avløpsrensing, og avløpsanlegg som har en drikkevannskilde som resipient, kommer deretter. Det betyr i hovedsak anlegg som har Mjøsa eller Glomma som resipient. Anlegg med utslipp til Oslofjorden kommer i kategori 4 eller 5.

INCOPA ber om at problemene for kjemikalieprodusentene, og konsekvensene det kan få for avløpsrensing, tas opp på neste EU-møte om energikrisen.

Krisetiltak vil kanskje kunne løse leveringsproblemene for kjemikalier på kort sikt, men et renseanlegg er ment å vare i 40 år. Når norske kommuner skal oppgradere renseanleggene sine, må de vurdere grundig den risikoen og sårbarheten kjemikalieavhengighet medfører. Det er nå vi legger premissene for de neste 40 årene.

Innovasjon og utvikling er nødvendig. Men det er like viktig at ny teknologi blir tatt i bruk når den er kommersielt tilgjengelig. Det har myndighetene lagt til rette for gjennom forurensningsforskriften og utslippstillatelsene for renseanleggene. De har én klausul om bruk av beste tilgjengelige teknologi, og en annen om plikt til å erstatte kjemikalier med bedre løsninger dersom dette er mulig uten vesentlig økte kostnader.

Nå forsterker beredskapsmessige hensyn behovet for å ta i bruk mindre kjemikalieavhengige prosesser, slik selskapet Hias IKS har gjort for sitt anlegg i løpet av de siste ti årene.

Det er nødvendig at myndighetene tar i bruk hele det gjeldende lovverket, og ikke bare vurderer krav til utslipp når nye anlegg skal godkjennes. Da får vi anlegg med lavere klimabelastning, mulighet for gjenvinning av ressurser og lavere risiko til en vesentlig lavere kostnad.

Utviklingspotensialet er fortsatt stort. Midler til innovasjon og utvikling, sammen med insentiver til å ta ny teknologi i bruk, er viktig for en litt glemt industri av stor betydning for vår livskvalitet.

Kloke og framtidsrettede innkjøpere som jobber med oppgradering av renseanlegg, må sette krav til sirkulærøkonomi og miljø i sine anbud, og gjøre en grundig vurdering av kommunens kjemikalieavhengighet.