Budsjettkutt for distriktene

Regjeringen vil bruke så mye av oljeformuen at det er få dramatiske kutt å snakke om i statsbudsjettet for 2017. De fleste får litt mer – også kommunene.

Kommunesektorens frie inntekter vokser med 4 milliarder kroner neste år. Hvor mye av dette som kan brukes fritt av kommuner og fylkeskommuner avhenger av hvilke tall som tas med i regnestykket.

Alle er enige om at demografiske utviklingstrekk og pensjonsforpliktelser spiser opp nær 3 milliarder. 800 millioner kommer med klare føringer om å bli brukt på regjeringens satsinger: Tidlig innsats i skolen, helsestasjoner og skolehelsetjeneste, rus og psykiatri, rehabilitering i helse og omsorg og fylkesveier. Gode formål, men ferdig prioritert av regjeringen.

I tillegg må kommunene betale mer for ressurskrevende brukere av helse- omsorgstjenester. Det regner staten med å spare 330 millioner kroner på. Tas dette med i regnestykket, går det omtrent i null. Hvis ikke kommunen tar ut noe av effektiviseringspotensialet som dokumenteres i budsjettet.

Kommunenes inntekter holder i det minste tritt med kostnadene. Samlet sett er det ikke noe kutt. Men regjeringen fortsetter en politikk for å vri fordelingen av penger mellom kommunene. Selv om tilskuddet til de med stor befolkningsvekst reduseres noe neste år, så går den i retning av kommuner i sentrale strøk – særlig de som velger å slå seg sammen.

Regjeringen fikk i vår Venstres støtte til store endringer i inntektssystemet for kommunene. I statsbudsjettet kommer tallene som viser hvordan endringene slår ut for hver enkelt kommune.

Les mer: Vinner og tapere

Mange kommuner taper på omleggingene. Det viser omfanget av ordningen som skal garantere kommunene mot store fall i inntektene fra et år til det neste – INGAR. Den blir dobbelt så stor neste år.

De politiske endringene i inntektssystemet er begrunnet med kommunereformen. Når det politiske flertallet på Stortinget ønsker færre og større kommuner, vil det også endre et inntektssystem som belønner det motsatte. Kommuner med få innbyggere og ganske små reiseavstander får ikke lenger kompensert like mye for sine smådriftsulemper, fordi de kunne valgt å slå seg sammen for å redusere dem.

Kommuner med store avstander og «reelle distriktsutfordringer» får beholde hele eller det meste av basistilskuddet. Men også disse taper på at de regionalpolitiske tilskuddene vokser mindre enn andre tilskudd. Denne innsparingen fordeles per innbygger i stedet – altså til fordel for folkerike kommuner.

Det største kuttet i kommunesektoren kommer i distrikts- og regionalpolitikken gjennom fylkeskommunene. Her foreslår regjeringen å kutte bevilgningen med 400 millioner kroner fra 2016, til 1,46 milliarder kroner. Regjeringen argumentere med at det gir rom for økt satsing på fylkesveier og andre tiltak som fremmer næringsutvikling.

Endringene i inntektssystemet vil regjeringen få flertall for sammen med Venstre. Kuttene i distriktspolitikken kan bli en del av forhandlingene i Stortinget. KrF har varslet motstand mot dem.

Som alltid skrus krisestemningen opp når mindretallsregjeringen skal forhandle for å få flertall for budsjettet i Stortinget. Men frontene er spesielt harde i år. Klima og miljø blir den store konfliktsaken. Regjeringen, med bilpartiet Frp i spissen, har sagt at de ikke ha mer å gi på grønnere avgifter. KrF og særlig miljøpartiet Venstre mener regjeringen følger opp fjorårets klimaavtale altfor dårlig.