Ut av Oslo og inn i åpne distriktsarmer
Staten sparer ikke penger. Virksomheten blir dårligere i en overgangsperiode. Rekruttering er vanskelig. Finnes det noen gode grunner til å flytte statlige arbeidsplasser ut av Oslo?
Tone HolmquistAlle ordførere i Norges land ønsker seg statlige arbeidsplasser. Alle er enige om at det er et absolutt gode å få en statlig virksomhet innenfor kommunegrensene, og mange vil strekke seg langt for å legge til rette for en slik en arbeidsplass.
Statlige arbeidsplasser er stabile arbeidsplasser. Ikke konkurranseutsatte arbeidsplasser. Ofte kompetansearbeidsplasser. Arbeidsplasser som gir en type innbyggere en kanskje ikke har så mange av fra før, eller som gjør det mulig for utdannete innbyggere å bli eller flytte hjem. Arbeidsplasser med gode lønninger og gode skatteinntekter.
Ikke rart regjeringen slipper statlige arbeidsplasser løs nå i inngangen til den lange valgkampen. De kan bruke det hele veien til valglokalet, og de kan gni det i trynet til Senterpartiet som fosser fram på meningsmålingene.
Ikke rart regjeringen slipper statlige arbeidsplasser løs nå i inngangen til den lange valgkampen Tone Holmquist,journalist i Kommunal Rapport
Regjeringen har altså vedtatt å legge 630 statlige arbeidsplasser utenfor Oslo. Noen skal flyttes, andre er nyetableringer som skal ta seg av nye oppgaver. I tillegg vurderes 1.200 til. En del av dem er avhengige av den nye regionstrukturen.
Han var stolt som en hane, Venstres André Skjelstad, når han sammen med kommunalminister Jan Tore Sanner og FrPs Tom Harald Nesvik sendte den ene arbeidsplassen etter den andre ut av Oslo på pressekonferansen i går.
Utflyttingen er varslet. Det står i valgprogrammet til Venstre. Det var en del av kompromisset da omleggingen av inntektssystemet ble vedtatt i fjor. Likevel er det sånt som kommer brått på, særlig for de virksomhetene det gjelder. Vi vet litt om hvordan det kan gå. Det finnes en evaluering fra sist gang dette ble gjort i stor skala.
Det var da Victor Norman (H) var arbeidsminister i 2003. Han flyttet 900 arbeidsplasser.
- Haugesund fikk Sjøfartsdirektoratet
- Fredrikstad fikk Medietilsynet
- Bodø fikk luftfartstilsynet
- Lillesand fikk Post og teletilsynet
- Tønsberg fikk Direktoratet for beredskap og samfunnssikkerhet
- Stavanger fikk et Petroleumstilsyn som ble skilt fra Oljedirektoratet
- Trondheim fikk Arbeidstilsynet
- Bergen fikk Konkurransetilsynet
Det skjedde ikke uten motstand. Tidligere Haugesund-ordfører Petter Steen jr. beskriver i sin bok «Helt Steen» hvor mye motstand de møtte. Motkreftene var voldsomme, og de åtte byene dannet sitt eget nettverk for å holde motet oppe og koordinere prosessen.
Motkreftene var de ansatte, fagforeningene, Oslobenken på Stortinget, media i Oslo, bransjeorganisasjonen i næringslivet og deler av embetsverket i departementene, skriver Steen. Men lykken hos de byene som fikk seg et tilsyn, var stor. De målbare resultatene var det så som så skal vi tro evalueringsrapporten fra Asplan Viak fra 2009.
«Evalueringen konkluderer med at de regionaløkonomiske virkningene av flyttingen er små. De statlige virksomhetene er opptatt av at de skal være nasjonale aktører og ikke involvere seg for nært med tilsynsobjekter og brukere der de er lokalisert. Det er derfor grunn til å anta at denne type regionale virkninger også på lengre sikt vil være beskjedne.»
De skriver også:
«Mange av virksomhetene har i flytteperioden måttet nedprioritere viktige saker som kontrolloppgaver, regelverksutvikling og internasjonalt arbeid. Vi konkluderer derfor med at flyttingen har ført til at viktige samfunnsfunksjoner har vært midlertidig svekket i flytteperioden.»
Og ikke minst:
«Flyttingen av de statlige virksomhetene falt sammen med den sterkeste oppgangskonjunkturen på svært lang tid. Dette har skapt store utfordringer knyttet til rekruttering, turnover og mulighetene for å beholde kritisk kompetanse. Det har trolig også påvirket lønnsnivå og husleiekostnader. For enkelte virksomheter har det også bidratt til å øke arbeidsmengden».
Nesten ingen ansatte flyttet med virksomheten. Hele 75 til 90 prosent av personalet ble igjen i Oslo, ofte nøkkelpersonale.
Nå understreket Sanner og co. at det finnes kompetanse dit virksomhetene skal flytte denne gangen, så kanskje har man lært noe av forrige runde.
Så hva er det beste argumentet for å flytte ut og etablere statlige kompetansearbeidsplasser utenfor Oslo?
Det er fordi arbeidsplassene trengs dit de kommer. Om de får en vanskelig start, går det seg til. Og de blir små hjørnesteinsbedrifter, særlig i mindre byer.
Det er ikke rart ordførerne gnir seg i hendene og spretter champagnekorken.