Løser rådhusfloken

Det er ofte lokalisering av kommunesenter som er problemet ved kommunesammenslåing. Og kommunesenteret er der rådhuset ligger. Der hele administrasjonen jobber, og der ordfører og politikere holder sine møter.

Men hva om man løser opp kommunesentret, deler det på flere steder, og ikke har ett kommunesenter, men flere?

Flersenterkommune heter denne modellen, og kanskje vil sammenslåing bli mindre skummelt, hvis man innfører en slik modell. Frykten for sentralisering blir mindre, og argumentet om svekket lokaldemokrati blir utvannet.

Hva er så en flersenterkommune? Den kan utformes på mange måter, men det viktigste er altså at arbeidsplassene spres på flere adresser og gjerne flere bygder. En slik kommune finnes ikke her i Norge, men Danmark har gjort denne øvelsen. På Lolland ble sju kommuner til én.

Lolland har ingen dominerende by, og de bestemte seg for å spre administrasjonen på åtte adresser i tre ulike kommuner. Den nye Lolland kommune var ikke rik, og de ville bruke den bygningsmassen de hadde. Slik fikk de også spredd arbeidsplasser.

En evaluering er gjort av flersenterkommunen, mot sammenslåtte kommuner som fikk ett senter. Den viste at flersenterkommunen i større grad beholder de gamle motsetningene som var mellom de gamle kommunene. Det er også dyrere å drifte en senterstruktur der de ansatte må kjøre rundt for å møtes. Det er heller ikke så mange effektiviseringsgevinster i en slik kommune.

På Fosen er det lagt opp til en «alle skal få»-løsning. Forslaget fra NIVI Analyse er ikke detaljert på hvordan dette skal utformes, men forslår et servicesenter i alle de sju kommunene. I tillegg skal helsetjenestene deles på tre sentre så ingen får altfor lang vei til lege. Da modellen ble presentert i Trondheim, var ordførerne fra de små kommunene positive. Dette var en modell der de fikk beholde noe, og det er viktig.

I tillegg foreslår NIVIs Geir Vinsand at alle de gamle kommunene kan være kommunedelsutvalg med utvidete fullmakter. De kan behandle lokale byggesaker og andre helt lokale saker.

Flersenterkommune skal også nye Asker kommune bli, står det i intensjonsavtalen. Hurum, Asker og Røykens tettsteder skal stedsutvikles.

I avtalen står det: «Senterstrukturen skal baseres på stedenes kvaliteter og egenart. De ulike tettstedene skal bygges rundt en god privat- og offentlig service/tjenester, gode lokale møteplasser og være godt tilknyttet til det offentlige kollektivsystemet.»

Også Hof, Holmestrand og Re utredet en flesenterkommune. Den ble nedstemt av folket, og kommunene fant seg nye partnere. Men i utredningen tenkte man seg at bibliotekene i hver av kommunene skulle få en utvidet funksjon med mer service.

I den nederlandske, digitale kommunen Molenwaard har de også løst sentraliseringsproblemet. Her ble tre kommuner slått sammen, og ingen ville la de andre få rådhuset. Løsningen ble et digitalt rådhus. Innbyggerne gjør det meste på nett. Trenger de snakke med en saksbehandler, kan de møtes på kafé. Elleve landsbyer har en kjerne med saksbehandlere som kan kontaktes.

Dette kan kanskje kalles en kommune uten senter. Poenget er at servicen og arbeidsplassen er fordelt utover i kommunen. Rådhusfloken er løst.