Revisjon på alle sider av bordet

I april i år fortalte Kommunal Rapports ukeavis om at kontrollutvalget i Øystre Slidre gikk til frontalangrep på rådmannen i et brev til kommunestyret. Bakgrunnen var blant annet at rådmannen hadde tatt opp spørsmål om revisors uavhengighet med Fylkesmannen. Senere har det kommet fram at det var revisjonssjefen som skrev utkastet til «varslingsbrev».

I april holdt ordfører sin hånd over rådmannen, og lagde ingen personalsak. I stedet innkalte han revisjonssjef, kontrollutvalgsleder og rådmann til fredssamtaler. Her ble de enige om hvordan de skulle omgås. Kjørereglene ble deretter vedtatt i kommunestyret.

Sist uke ble kommunestyret derimot lukket for å behandle en personalsak mot rådmannen. Rådmann Øivind Langseth har sendt epost til revisjonssjef Åge Sandsengen, med krav om innsyn i dokumenter. Det skulle han ikke gjort fra sin private epostkonto, fastslår kommunestyret, som ellers gir begge ansvaret for å dempe konfliktnivået.

Saken har imidlertid avdekket noe langt viktigere enn at en rådmann bruker innsynsretten. I Valdres er det nemlig kommunerevisjonen som skriver utkast til årsmeldinger for kontrollutvalgene. 

Det er mange år siden rollen som sekretariat for kontrollutvalget og revisjon ble skilt ved lov. I utredningen som ble lagt fram i fjor fra kommunelovutvalget, er reglene kort oppsummert slik: «Kontrollutvalgssekretariatet er viktig både for kvaliteten på og for tilliten til kontrollutvalgets arbeid. Det må derfor ikke kunne settes spørsmålstegn ved om sekretariatet er upartisk. Dette er etter utvalgets vurdering helt avgjørende for at kontrollutvalget skal kunne fungere etter sin hensikt. Regelverket stiller derfor strenge krav til sekretariatets uavhengighet. Sekretariatet skal etter gjeldende rett være uavhengig av både kommunens administrasjon og av den eller de som utfører revisjon for kommunen. Ansatte i kommunens administrasjon og revisjon kan derfor ikke utøve sekretariatsfunksjoner for kontrollutvalget.»

I forskrift om kontrollutvalg heter det også i § 20: «Den som utfører revisjonsoppgaver for den aktuelle kommunen eller fylkeskommunen, kan ikke utøve sekretariatsfunksjoner for kontrollutvalget.»

Begrepet «kan ikke» virker å være absolutt. Om det å lage utkast til årsberetning er en sekretæroppgave eller ei, virker å være så åpenlyst at det ikke engang er omtalt i Kommunaldepartementets håndbok for kontrollutvalg.

Hva er det så revisjonen gjerne vil fortelle om Øystre Slidre-rådmannen i andre kommuner? Kontrollutvalget i Hol nektet å ta med denne formuleringen i årsmeldingen: «Kommunen har ved inngåelse og gjennomføring av en utbyggingsavtale stilt seg i en situasjon hvor administrasjonen har kommet i konflikt med sentrale entreprenører og utbyggere i kommunen. Rådmannen har ikke i noen faser av prosessen søkt å løse konfliktene i minnelighet.»

Dette hører kanskje hjemme i årsmeldingen til Øystre Slidre, gitt at framstillingen kan dokumenteres. Udokumentert og i andre kommuners årsmelding hører påstandene ingen steder hjemme.

Fakta i saken, slik Kommunal Rapport har presentert dem i løpet av flere uker, synes nemlig å være klare: Det er revisjonen som først og fremst blander rollene – i flere kommuner. Den samme revisjonen som nylig spredte det hva to jurister mener er taushetsbelagte opplysninger, i et forsøk på å ta igjen mot en tidligere rådmann i Sør-Aurdal som forsvarte seg i lokalavisen. Også i denne saken understreker Sandsengen at han mener revisjonen var i sin fulle rett til å dele epostene.

• Les også:Mener revisjonssjef brøt taushetsplikten

Et fellestrekk i de to sakene er at revisjonen har hatt direktelinje til ordfører. I Sør-Aurdal bestilte ordfører i praksis en gransking av rådmannen direkte fra revisjonen. I Øystre Slidre tok revisjonssjefen direkte kontakt med ordfører, etter selv å ha fått epost fra rådmannen.

I Øystre Slidre ville det være naturlig at kommunestyret fikk se revisjonens svar på spørsmålene fra rådmannen – et svar som i utgangspunktet ville være offentlig. Så fikk det være opp til kommunestyret å vurdere om rådmannen burde kontaktet revisjonssjefen eller ikke.

I Sør-Aurdal har kommunestyret tidligere gitt revisjonen fullmakt til å sette igang undersøkelser etter godkjenning fra kontrollutvalgets leder - som her hadde sagt ja. Etter mitt skjønn burde ordføreren ha gjennomført en normal politisk prosess for å bestille et eventuelt oppdrag. 

Samlet gir sakene et bilde av et distrikt hvor kommunerevisjonen opptrer på alle sider av bordet. Til sjuende og sist ser det nå ut som om kommunerevisjonen er den som rammer de ulike kommunenes omdømme, ikke rådmennene som både politikerne og revisjonen tilsynelatende har jaktet på. Hvor lenge kan Valdres-kommunene leve med en slik situasjon?