Skravla går på kryss og tvers i kommunehuset i Sør-Aurdal, også der den ikke skal gå, skriver vår kommentator. Foto: Terje Lien
Skravla går på kryss og tvers i kommunehuset i Sør-Aurdal, også der den ikke skal gå, skriver vår kommentator. Foto: Terje Lien
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Hvisking i Valdres

Oppsigelsessaken for Valdres tingrett sist uke ga et uvanlig blikk bak fasaden på et kommunehus. 

Det formelig syder på kommunehuset i Bagn, hvis vi skal tro på summen av forklaringene for retten.

Håkon Rydland var rådmann i Sør-Aurdal i åtte måneder, før kommunestyret enstemmig sa ham opp 9. mars. 14 dager senere sto 58-åringen uten jobb og lønn, og med en «sluttattest» fra ordfører Kåre Helland (Sp) som neppe åpner mange dører.

Rydland bidro selv til å offentliggjøre begrunnelsen og imøtegikk den heftig i Kommunal Rapports nettavis. Han ville ha veket plass om han hadde fått tilbud om en normal sluttpakke – halvannet års etterlønn. Men forhandlinger og rettsmekling falt i fisk. Agnet var for smått.

Rydland fikk mulighet til å «gå med hevet hode», sa kommunens advokat i retten. Hadde han sagt opp selv, ville han fått tre måneders etterlønn. I stedet saksøkte han arbeidsgiveren med krav om erstatning for usaklig oppsigelse.

I Valdres tingrett fortalte Rydland og hans advokat om en kommune med liten respekt for rådmannen, og som hadde kokt sammen en politisk motivert oppsigelse. Vitnene deres ga Rydland de beste skussmål.

Ordfører og KS-advokat svarte med å forsøke å svekke eksrådmannens troverdighet mest mulig. Deres vitner fortalte om baksnakking, tynne saksframlegg, freidige lønnskrav og illojal fraksjonsvirksomhet. Siste stikk ga revisjonssjefen, som hadde hatt et «veldig godt» forhold til Rydland. Han oppfattet uttalelser fra Rydland i en telefonsamtale nylig som en trussel.

– Hvis du følte deg truet, hva gjorde du med det, spurte Rydlands advokat. Han hadde ikke gjort annet enn å fortelle det i retten.

Tingrettsdommeren og hans to meddommerne var mest opptatt av å få avklart om de formelle krav til en oppsigelse var oppfylt: Hadde Rydland fått mulighet til å korrigere seg? Hvorfor fikk han ikke vite tema for et avgjørende møte? Hvorfor foreligger det ingen protokoll fra drøftingsmøtet? Innhentet de juridisk bistand før de sa ham opp?

Dommen er ventet om en måneds tid. Uansett utfall har vi fått et glimt inn i kriker og kroker i en kommune som utad har framstått med enstemmige vedtak fra hemmelige møter.

Verken kommunestyremøtet da Rydland ble sagt opp, eller fem forutgående formannskapsmøter om hans arbeidsforhold, ble innkalt og protokollert slik kommuneloven krever. Etter korreks fra Fylkesmannen har ordfører lovet bot og bedring.

Men det er ikke bare i disse uformelle «ettermøtene» det snakkes i Sør-Aurdal. Det formelig syder på kommunehuset i Bagn, hvis vi skal tro på summen av alle forklaringene for retten. Skravla går på kryss og tvers, også der den ikke skal gå.

Ifølge eksrådmannen var to av hans nærmeste medarbeidere hyppige gjester på ordførers kontor, der dører ble lukket og samtaler hvisket. At ordføreren blander seg i rådmannens anliggender, avvises blankt av motparten.

Ordfører på sin side oppfattet rådmannens kontakt med enkelte politikere som illojal alliansebygging, som undergravde ham som ordfører.

Ifølge Rydland var det oftest politikerne som kontaktet ham, ikke omvendt. Dessuten er åtte av kommunestyrets medlemmer ansatt i kommunen. To av dem er hovedtillitsvalgte, en også hovedverneombud, som rådmannen må ha mye kontakt med. Manglende rollebevissthet skapte uryddige forhold. Samme person kunne ha mange hatter i løpet av et besøk på hans kontor.

Da forholdet til ordfører ble dårlig, beklaget rådmannen seg til revisjonssjefen over at ordfører blandet seg i administrasjonen. Revisjonssjefen rapporterte samtalen videre til ordføreren, som skrev et håndskrevet referat, som ble lagt fram i retten.

Til og med et spørsmål fra redaktøren i avisa Valdres 26. februar er referert av ordføreren og lagt fram for retten, sammen med en rekke andre håndskrevne notater, eposter og sms-er.

Forstillingen i retten kan tolkes på følgende måte: Det er best å holde kjeft i Sør-Aurdal.