Skal Solberg II-regjeringen overleve, må den strekke seg lenger for å få KrFs støtte – i første omgang i budsjettet for 2018, skriver Jan Inge Krossli. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Skal Solberg II-regjeringen overleve, må den strekke seg lenger for å få KrFs støtte – i første omgang i budsjettet for 2018, skriver Jan Inge Krossli. Foto: Heiko Junge, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dramatisk budsjetthøst

Statsbudsjettet som legges fram neste uke, blir den første testen på regjeringens levedyktighet. Kommunesektoren blir en del av striden.

KrFs posisjon som et mer fristilt vippeparti gjør dem til en reell trussel mot regjeringen.

Budsjettforslaget finansminister Siv Jensen (Frp) legger fram neste torsdag blir et overgangsbudsjett.

Det ble laget før valgresultatet avgjorde at regjeringen får fortsette. Solberg II-regjeringen har ikke rukket å lage en regjeringsplattform. Derfor blir budsjettet mer en videreføring av forrige stortingsperiode enn starten på en ny.

Det nye Stortingets sammensetning vil likevel gi en dramatisk budsjetthøst.

Det var vanskelig å bli enige med Venstre og Kristelig Folkeparti om budsjettavtaler i forrige periode. Nå blir det enda tøffere. KrF har forlatt forhandlingene med regjeringen og ønsker ikke noen ny samarbeidsavtale. Venstre vil bruke de pågående regjeringsforhandlingene til å få gjennomslag i budsjettforhandlingene.

Hva kan denne nye politiske situasjonen komme til å bety for Kommune-Norge?

KrFs posisjon som et mer fristilt vippeparti gjør dem til en reell trussel mot regjeringen. Skal Solberg II overleve, må den strekke seg lenger for å få KrFs støtte – i første omgang i budsjettet for 2018.

Her vil KrF bidra til å sikre kommunesektoren en god inntektsvekst.

I kommuneproposisjonen la regjeringen opp til en realvekst i kommunesektorens samlete inntekter i 2018 på mellom 4,3 og 5,3 milliarder kroner. Statsminister Erna Solberg (H) har etter valget varslet at oljepengebruken må ned. Det vil også få konsekvenser for kommuneøkonomien. Derfor vil inntektsveksten trolig ikke ligge helt øverst i intervallet.

Regjeringen forventer at kommunene bruker frie midler på det som var satsingsområder i hele forrige periode: Rus og psykiatri, tidlig innsats i barnehage og skole og helsestasjoner. Det siste utvides neste år til «forebyggende tiltak for barn, unge og familier», som en forberedelse til barnevernsreformen. Disse indirekte øremerkingene vil få støtte fra KrF og Venstre.

En ny regjeringsplattform senere i høst vil vise om det blir nye satsingsområder i den kommende perioden.

Den store saken for kommunesektoren i budsjettet blir bemanningsnormen i barnehager fra august 2018. Kommunal Rapport omtalte for to uker siden striden mellom KS og staten om finansieringen av normen. Regjeringen har varslet at det kommer 413 millioner i budsjettet til flere ansatte i barnehagene. Det er 500 millioner for lite, viser KS’ beregninger.

KS var i møte med Kunnskapsdepartementet om kostnadsberegningene denne uka og vil fremme sitt syn i Stortingets høringer om budsjettet. De vil finne lydhøre politikere i KrF.

En «plan for levende distrikter» var ett av KrF-leder Knut Arild Hareides største utspill i valgkampen. Han er opptatt av å markere KrF som et distriktsparti. I budsjettforhandlingene vil det trolig komme sterkest til uttrykk i regionalpolitikken.

KrF og Venstre har de siste årene bidratt til å begrense kuttene i regionale utviklingsmidler, som likevel har vært på flere hundre millioner. De tok initiativet til regionreformen og vil gi de nye regionene muskler til å være samfunnsutviklere. KS vil kreve at regionene får mer til regional utvikling i 2018.

Kommunenes inntektssystem ble endret fra 2017, for å tilpasse det til en ny kommunestruktur. Kommuner med få innbyggere og relativt små avstander taper. Dette er de «frivillig små» – som kunne valgt å slå seg sammen for å begrense smådriftsulemper. De vil fortsette å tape neste år.

KrF var imot disse endringene i inntektssystemet, men det er lite trolig at partiet vil ta omkamp nå. Helheten i en budsjettavtale er viktigere.