Forbud mot skatt på kraftlinjer er forslaget som hvis det blir vedtatt, vil redusere kommunenes inntekter. Illustrasjonsfoto: Marianne Løvland, NTB scanpix
Forbud mot skatt på kraftlinjer er forslaget som hvis det blir vedtatt, vil redusere kommunenes inntekter. Illustrasjonsfoto: Marianne Løvland, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Eiendomsskatt på vikende front

Regjeringen fortsetter korstoget mot eiendomsskatt med stadig nye innskrenkninger.

Finans-departementet er ikke kjent for å ha noe imot kompliserte løsninger.

En av de største nyhetene i kommunebudsjettet handler om noe som ikke skjer neste år, men fra 2019. Da skal «verker og bruk» avvikles som begrep i eiendomsskatteloven, om regjeringen får flertall for sitt forslag. Konsekvensen er at kommunene taper rundt 800 millioner kroner innen lovendringen er fullt ut gjennomført, ifølge Finansdepartementet.

800 millioner kroner er mye penger, særlig i de mange småkommunene som får en del av disse inntektene. Riktignok skal blant annet vannkraftanlegg ikke omfattes av endringene, men effekten blir likevel stor. I fjor hadde hele Kommune-Norge knapt 6 milliarder kroner i inntekt fra eiendomsskatt utenom bolig. Lovendringen vil dermed redusere disse inntektene med 13 prosent.

En del av forslaget er at det også skal bli forbudt å kreve eiendomsskatt for kraftlinjer. Nettselskapene og kommunene har i mange år strides om nettopp dette, og selv Høyesterett har tatt opp spørsmålet til behandling – og konkludert til fordel for kommunene.

Finansdepartementet mener, i motsetning til kommunene, at reglene er vanskelige å håndheve, og at de derfor bør endres. Det er lett å mistenke at noen har funnet på den forklaringen. Finansdepartementet er uansett ikke kjent for å ha noe imot kompliserte løsninger.

Et argument for å fjerne muligheten for å beskatte kraftlinjene, er at det er brukerne som uansett til sjuende og sist betaler via høyere nettavgifter.

Men eiendomsskatten er ikke bare en inntekt. Det er også en kompensasjon fra at kommunen tillater ødeleggende naturinngrep – i praksis til evig tid. Miljøbevegelsen er generelt svært kritisk til slike naturinngrep. Inntektene fra eiendomsskatten kommer innbyggerne i nærheten av naturinngrepet til nytte. Det innebærer at den økonomiske kostnaden ved ødeleggelsene kommer til syne.

Uansett føyer det siste forslaget seg inn i en rekke forsøk fra dagens regjering på å redusere inntektene fra eiendomsskatt til kommunene. På en måte kan ikke dette være overraskende – den ene regjeringspartneren, Frp, har gått til valg på å fjerne hele eiendomsskatten.

Kampen mot eiendomsskatt virker å være basert på følelser, ikke fakta. Faglig sett finnes det mye dokumentasjon på at eiendomsskatt er en effektiv skatt. I 2003 la et utvalg ledet av tidligere finansminister Arne Skauge (H) fram et forslag om en obligatorisk eiendomsskatt. I 1996 slo eiendomsskatteutvalget også fast at skatten kunne begrunnes med hensyn til effektivitet og nøytralitet.

I tillegg til at «verker og bruk» skal bort, vil også regjeringen gjøre det vanskelig for kommuner å innføre eller heve dagens eiendomsskatt. Det lille grepet med å kreve at nyinnført skatt skal være på 1 promille av taksten, mot dagens 2 promille, virker unnselig. Men det halverer altså kommunens potensielle inntekter i det første året med eiendomsskatt.

I tillegg vil forslaget om at taksten bare kan heves med maks 1 promille år for år, gjøre at det vil ta sju år for en kommune å nå makssatsen – mot fire år i dag. Drøyt 100 kommuner som allerede har eiendomsskatt kan også bli påvirket fordi de ikke har maks sats i dag.

For regjeringspartner Høyre er det vanskelig å forsvare at kommunene skal miste muligheten til å kreve inn egen skatt. Om skatten forsvinner, svekker det lokaldemokratiet og den lokale handlefriheten. Partiet vil at en større del av inntektene skal komme fra ulike skatter, på bekostning av det mer generelle rammetilskuddet.

Mange steder blir det politisk for belastende å innføre eller øke eiendomsskatten når effekten blir så liten. Som grep for å redde kommuneøkonomien, blir det å innføre eiendomsskatt mindre effektivt. Mange vil kvi seg for å ty til en slik løsning.