Høstflom fra opposisjonen

I skuffelsen over at det ikke ble regjeringsskifte, har de rødgrønne partiene sett nytt håp i at Kristelig Folkeparti er på vippen i det nye Stortinget og ikke ønsker å inngå noen ny, forpliktende samarbeidsavtale med regjeringen. De håper å få med seg KrF i et flertall for å påføre regjeringen nederlag.  

Det første kom allerede på det nye Stortingets første dag. KrFs gruppe bestemte seg for å støtte Arbeiderpartiets forslag i trontaledebatten om å utvide fedrekvoten i foreldrepermisjonen fra 10 til 14 uker. Venstre stemmer trolig også for forslaget. Men dette er et ganske ukontroversielt forslag, hvor det også er bevegelse i Høyre. Det er ikke snakk om å utvide permisjonstiden og vil få små budsjettmessige konsekvenser.

Dette var et forslag i selve trontaledebatten, og vil bli votert over allerede onsdag.  

Representantforslagene som ble fremmet i Stortinget i dag skal behandles i komiteene. De fleste av dem vil ende opp som markeringsforslag fra de ulike opposisjonspartiene – og ikke få flertall. 

Regionreformen

Regionreformen ble en hovedsak i trontaledebatten. Senterpartiet har fremmet representantforslag om å oppheve alle fylkessammenslåingene, bortsett fra Agder og Trøndelag. Ap-representanter fremmet forslag om å oppheve Viken-regionen og sammenslåingen av Troms og Finnmark. Disse forslagene skal nå behandles i kommunalkomiteen, men Hareide slo i debatten klart fast at KrF ikke vil støtte reversering av regionreformen.

 – Vi er for en regionreform, men erkjenner at reformen kan bli bedre dersom regionene tilføres flere oppgaver, sa Hareide, som medga at det ikke er optimalt å slå sammen Buskerud, Akershus og Østfold.

Forslag om nye oppgaver kommer fra regjeringen, basert på ekspertutvalget som nå er i arbeid. Det gir også en ny mulighet til å justere strukturen.

Ap-leder Jonas Gahr Støre kalte regionreformen et makkverk. Han utfordret Høyres parlamentariske leder Trond Helleland til å være et konstruktivt posisjonsparti.

– Vi har en mulighet til å ta tak i regionstrukturen, sette oss ned å se om vi kan finne mer funksjonelle løsninger, sa Støre, og siktet særlig til Viken.

– Vi skal være konstruktive, men når vi har inngått en avtale med tre andre partier om regionstrukturen, så står vi ved den, repliserte Helleland.

• Se også:Støre: Regionreformen er et makkverk

Sp fremmet også representantforslag om å gi tvangssammenslåtte kommuner mulighet til å søke om reversering.

KrF stemte mot tvangssammenslåingene i Stortinget i juni. Det har vært diskusjoner internt om partiet skal være med på reversering. En av dem som har vært åpne for det er Torhild Bransdal, mangeårig Vennesla-ordfører og nyvalgt stortingsrepresentant. Som ny kommunalpolitisk talsperson i KrF slo hun i går fast:

– Vi er ikke på samme reverseringslinje som Sp og gikk heller ikke til valg på lovnad om å reverse, sa hun ifølge NTB.

Dermed blir det høyst sannsynlig ikke flertall for å reversere region- eller kommunereformen i det nye Stortinget.

Lærernorm

Også KrF fremmet flere representantforslag, blant annet om en av sine hjertesaker: En nasjonal lærernorm. Partiet vil ha maks 15 elever per lærer i 1.–4. klasse. SV la inn et liknende forslag. Kostnaden er anslått til nær 1 milliard kroner i løpet av perioden.

Men det vil neppe få flertall. Ap ønsker en lærernorm, men sa i valgkampen at de ville utrede det nærmere. Sp vil «prioritere økt lærertetthet i småskolen», men har ikke gått inn for en nasjonal norm – som trolig ikke vil være til distriktenes fordel.

SV fremmet ti representantforslag i dag. Det mest relevante for kommunesektoren er forslaget om profittfrie barnehager og barnevern. Dette var en hovedsak for SV i valgkampen, og et av kravene for å delta i en ny rødgrønn regjering. Men Ap ønsker ikke et forbud mot profitt på velferd, så disse forslagene vil heller ikke få flertall i Stortinget.

Den parlamentariske situasjonen

KrF er i et friere forhold til regjeringen, men kan ikke ha stadige sidesprang med andre partnere – slik den rødgrønne opposisjonen inviterte til på Stortingets første dag.

– Vi vil stemme for den politikken vi er for og mot den politikken vi er mot. For oss vil ikke fargen på partilogoen være avgjørende, men hva slags politikk vi vil få gjennomslag for, sa KrF-leder Knut Arild Hareide i sitt innlegg.   

Dette står i en viss motsetning til det han sa til Dagsavisen da KrF brøt forhandlingene med regjeringen:

– Jeg håper at vi kommer til å være en budsjettpartner for denne regjeringen i tida framover. Og vi ønsker å være konstruktive i samarbeidet. Vi ønsker politisk gjennomslag, og det tror jeg vi kan få gjennom budsjettforhandlinger.

Erna Solbergs regjering er fortsatt KrFs foretrukne partner. Dersom Hareide ønsker at regjeringen skal fortsette, og mener det gir partiet størst gjennomslag, setter det grenser for KrFs frihet.

– En mindretallsregjering må lære seg å leve med at man går på nederlag, sa Solberg til NTB i dag.

Men det er selvsagt en grense for hvor mange, hvor store og hvor dyre nederlag regjeringen vil akseptere.

Som hun og flere Høyre-representanter har gjentatt i dag, med tidligere mindretallsstatsminister Jan P. Syse som kilde: – Summen av alle gode forslag, er vi imot.

Regnestykket går ikke opp innenfor en økonomisk ansvarlig budsjettramme.

KrFs begrensete frihet

KrFs frihet vil også bli begrenset av avtaler om de årlige statsbudsjettene. De kan ikke etterpå støtte forslag i Stortinget som går utover budsjettet.

Maksimalt politisk gjennomslag er KrFs klare budskap. Trolig må regjeringen gi dem større gjennomslag for å beholde makten. Men hvis KrF skal sette hardt mot hardt og felle regjeringen, så er det eneste alternativet å bytte side og støtte en rødgrønn regjering. Det vil være et svært kontroversielt veivalg i KrF.

Regjeringen kan søke vekslende flertall i Stortinget. I forrige periode var Ap med på forlik i Stortinget om både Forsvaret, politiet, lokalsykehus – og i skattepolitikken og flyktningpolitikken.  

Partileder Støre og andre i Ap mener de mange forlikene var én av årsakene til det dårlige valgresultatet, og har varslet en tøffere opposisjonslinje.

Det vil gjøre det vanskeligere for regjeringen å få flertall for strukturelle reformer utover budsjettbehandlingene.

Erna Solberg er den første Høyre-statsministeren som blir gjenvalgt siden Kåre Willoch. Han ble felt midt i sin andre periode. Solberg står i fare for å lide samme skjebne og får en meget krevende periode – også fordi pengesekken blir mindre.