Kunstnertetthet er ett av kriteriene i kulturindeksen, og Nesodden har flere kunstnere enn noen annen kommune. Sigrid Hynell Fleischer er en av dem. Foto: Magnus K. Bjørke

Må alle være kulturkommune?

Kommentar. Det er flott at noen koster på seg å ha et godt og bredt kulturtilbud. For da kan naboene bare snylte på kulturkommunen. Eller?
30.11 2017 08:48
Alle må vurdere om det er hensiktsmessig ut fra folketall og beliggenhet å satse i alle kategorier med kultur.

Hvert år lager Telemarksforsking Norsk kulturindeks, og indeksen blir stadig bedre.

Det er ikke så enkelt å telle og måle kultur. Noe går under radaren, og noe er vanskelig å kategorisere. Julemarkeder, for eksempel. Er det kultur eller kommers eller begge deler?

Folkeliv og gatemusikanter i en travel handlegate er utvilsomt noe mange oppsøker de større byene for å oppleve. Men kan det telles? Neppe.

Kulturindeksen teller dette: Kunstnertetthet, kulturarbeidere, museum, konserter, kino, bibliotek, scenekunst, kultur for barn og unge, som kulturskole og kulturell skolesekk, sentrale økonomiske tildelinger og frivillighet.

I noen kategorier kan man kjøpe seg til topps. Nytt bibliotek gir alltid et hopp i besøk og utlån, og dermed på indeksen. Å bruke mye penger på kulturskolen, vil gi større aktivitet og flere barn som får utfolde seg kreativt.

Hvert år vinner Røros. De topper ingen kategorier, men vinner sammenlagt.

– Vi har kultur for kultur, sier Morten Tøndal, som er virksomhetsleder for kultur i Røros, til vår avis i denne uka.

Det samme sier nabokommunen Holtålen på sin nettside. De lokker med et bredt kulturtilbud, men de ligger på 207.-plass. Så kanskje de har kultur for noen typer kultur, men lar Røros ta seg av resten?

Kan det være at de legger seg litt i kjølvannet til den litt større nabokommunen, og tenker at de ikke bør konkurrere på områder som finnes en liten biltur unna?

Vi kan se på noen andre eksempler. Tromsø ligger på 18.-plass. Nabokommunen Balsfjord på 413.-plass. Trondheim på 7.-plass. Nabokommunen Klæbu, som de skal slå seg sammen med, på 333.-plass.

I Lofoten er det tydelig at det Svolvær i Vågan som er kultursentrum. De ligger på 9.-plass. De andre fem lofotkommunene befinner seg et godt stykke nede på lista. Det er vel ikke så rart om de andre kommunene tenker at Vågan med alle sine hoteller og turisme kan dra lasset.

Bård Kleppe heter forskeren som er prosjektleder på kulturindeksen. Han mener at ikke alle kommuner må ha et bredt tilbud, selv om det er noe de fleste ønsker. I en podkast med Kommunal Rapport sier han at ikke alle kommuner nødvendigvis trenger å strebe etter en plass øverst på tabellen. Alle må vurdere om det er hensiktsmessig ut fra folketall og beliggenhet å satse i alle kategorier med kultur.

– Jeg tror kommunene bør se sitt tilbud i lys av nabokommunenes. Men regionen samlet bør ha et godt tilbud. Det er viktig for kommunene å tenke på når de legger sine planer, sier Kleppe.

Og det er det mulig å gjøre. Kulturloven pålegger kommuner og fylkeskommuner å ha et kulturtilbud til sine innbyggere, men sier ikke hva tilbudet skal inneholde. Det heter i loven at fylkeskommuner og kommuner skal sørge for et bredt spekter av kulturaktivitet regionalt og lokalt.

Holtålen kan lene seg litt på Røros. Men indeksen fanger ikke opp det unike med Holtålen. I Holtålen er det sett både skrog som sklir over landskapet og uforklarlige lys på himmelen. Forskerne ligger i telt og setter opp måleapparater for å fange fenomenet. Men UFO-spotting er altså ingen kategori for hos Telemarksforsking.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!