Regjeringens lokaldemokratiske regnskap

Fremskrittspartiet har valgt den kommunale eiendomsskatten som skyteskive i sin kamp for å redusere skatter og avgifter.

I statsbudsjettet før jul fikk Frp gjennomslag for å fase ut eiendomsskatt på verk og bruk fra 2019. Dette vil påføre mange kommuner et inntektstap på minst 1,5 milliarder kroner, ifølge kommunenes opplysninger.

I den nye regjeringens politiske plattform har partiet fått gjennomslag for å ta et nytt jafs av eiendomsskatten, denne gangen på boliger og fritidsboliger. Forslaget om å redusere skattesatsen og begrense skattegrunnlaget vil berøre 70 kommuner direkte og påføre dem et tap på 350–400 millioner kroner, ifølge KS.

Det gjenstår å få flertall for et slikt forslag i Stortinget. Kristelig Folkeparti har allerede markert sin uenighet. Men KrF var også sterkt imot å fjerne eiendomsskatten på verk og bruk. I krevende budsjettforhandlinger måtte de likevel velge det bort.

Én sak er at kutt i eiendomsskatten betyr kutt i kommunenes inntekter og i siste runde i tjenestene til innbyggerne.

I tillegg er det prinsipielt sett et angrep på det lokale selvstyret når statlige myndigheter gjennom lovendringer fratar kommunene muligheten til å kreve inn eiendomsskatt. Eiendomsskatten er den eneste inntekten kommunene rår over selv, som ikke er en del av overføringssystemet fra staten.

Eiendomsskatten er ikke den eneste posten på minussiden i regjeringsplattformens lokaldemokratiske regnskap:

• Regjeringen vil ha ned kommunale avgifter og gebyrer, og skal gjennomgå regelverket for selvkostberegning.
• Frp har fått gjennomslag for å utvide prøveordningen med statlig finansiering av omsorgstjenester.

«Levende lokaldemokrati» er heller ikke blant regjeringens hovedsatsinger, slik som sist. Forklaringen på det er at kommunereformen og regionreformen ble vedtatt i forrige periode.

På plussiden i det lokaldemokratiske regnskapet kommer forslag som direkte eller indirekte er oppfølging av disse store reformene.

Regjeringen har satt i gang flere prosesser for å gi kommuner og fylkeskommuner mer ansvar og flere oppgaver. Dette stadfestes i regjeringsplattformen:

• Statlige virksomheter og direktorater skal gjennomgås med sikte på å overføre mer myndighet og flere oppgaver til relevant folkevalgt nivå.
• Kommunene skal få et større ansvar der dette kan gi et bedre og mer helhetlig tilbud, blant annet når det gjelder barnevernstjenester.
• Øremerkete ordninger skal gjennomgås og forenkles, slik at det gis større handlingsrom for kommunene og mindre byråkrati i stat og kommune.
• Arbeidet med å samordne og begrense statlige myndigheters innsigelser til kommunale planer skal fortsette.

Litt kryptisk vil regjeringen også «åpne for flere forsøk der kommuner og fylkeskommuner kan få overført oppgaver eller prøve ut nye arbeidsformer der dette kan gi bedre og mer samordnete tjenester». Tannhelsetjenesten er det eneste konkrete forslaget her, selv om overføring fra fylkeskommunen til kommunene ikke fikk flertall i Stortinget.

Ikke minst vil regjeringen før sommeren legge fram forslag til en ny kommunelov «som styrker det lokale folkestyret» – slik lovutvalget også foreslo.

Halve regionreformen gjenstår fortsatt: Hvilke nye oppgaver de nye regionene skal få. Regjeringens ekspertutvalg legger fram sitt forslag 1. februar. I løpet av året må regjeringen komme med sitt forslag.

Venstre var en pådriver for regionreformen og for at større, folkevalgte regioner skulle få flere oppgaver. Derfor framstår dette som et hull i regjeringsplattformen at dette ikke er nevnt.

Det som står er litt lakonisk at «regionreformen skal gjennomføres». Etter det vi forstår fra sentrale kilder, innebærer det også at regionene skal få nye oppgaver. Men det ville forlenget regjeringsforhandlingene i flere uker hvis partiene hadde begynt å diskutere hvilke oppgaver. Derfor er det heller ikke nevnt direkte.

Men mellom linjene kan det leses noe, særlig i punktene om nye oppgaver over.