Mye tyder på at flertallet på Stortinget kommer til å vedta store deler av ekspertutvalgets forslag, skriver Jan Inge Krossli. Utvalgsleder Terje P. Hagen overleverte sin rapport til kommunalminister Monica Mæland i forrige uke. Foto: Magnus K. Bjørke

Fylkene vil få flere oppgaver

Kommentar. Det er flertall på Stortinget for å flytte store oppgaver til fylkene, slik ekspertutvalget foreslår. Og det er svært sannsynlig at det blir brukt.
8.2 2018 08:39
Det oppfattes som komisk når hver statsetat har sin egen regionale struktur.

Regjeringens ekspertutvalg leverte sist uke et radikalt, modig og velbegrunnet forslag om å flytte oppgaver og ansvar fra staten til de nye fylkeskommunene fra 2020.

Forslaget innebærer å legge ned fem statlige virksomheter, mens andre blir kraftig slanket. Det tilsvarer nær 5.000 stillinger og 24 milliarder kroner i økonomiske midler – en styrking av fylkene på om lag 30 prosent.

Ny regionstruktur ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor. Nå skal reformen fullføres med nye oppgaver. Dette blir Monica Mælands (H) første og største utfordring som kommunalminister.

Jan Tore Sanner (H) prøvde i flere omganger å ta fra statlige etater oppgaver, men med magert resultat.

Også i denne runden vil statsetatene stritte imot å bli fratatt noe som helst. Mæland «går ikke i tog for fylkeskommunen», som hun sa i et intervju med Kommunal Rapport, men er innstilt på å gjøre reformen «mest mulig vellykket».

Høyre og Fremskrittspartiet vil primært legge ned hele fylkeskommunen, men deres nye regjeringspartner Venstre har vært en sterk pådriver for regionreformen.

Mæland har satt en kort høringsfrist på seks uker, i samråd med KS. Hun vil omtale nye oppgaver i kommuneproposisjonen i mai, men konkrete forslag kommer trolig ikke før til høsten.

Ekspertutvalgets omfattende forslag er blitt godt mottatt av KS, fylkesordførere og opposisjonen på Stortinget.

Mye tyder på at flertallet på Stortinget kommer til å vedta store deler av ekspertutvalgets forslag – uansett hva som kommer fra regjeringen.

De fleste av utvalgets forslag er blitt fremmet før. Noen av dem er allerede vedtatt av et flertall på Stortinget. Andre forslag har Kristelig Folkeparti og Venstre ikke stemt for. De har vært tålmodige og støttet regjeringens prosess.

Ekspertutvalget er siste ledd i den prosessen, og Stortingets siste sjanse til å flytte flere oppgaver til fylkene. Regionreformen avsluttes nå.

KrF og Venstre har hele veien sagt klart at de nye regionene må få flere oppgaver fra staten. Nå vil de ha resultater. Venstre vil ta kampen i regjeringen, og KrF vil om nødvendig danne flertall med opposisjonen i Stortinget – som er like utålmodige etter flere fylkesoppgaver.

KrF-leder Knut Arild Hareide har sagt at de vil være politisk fargeblinde og søke flertall der de kan få gjennomslag for mest mulig KrF-politikk. De har allerede vist at de mener alvor med å opptre uavhengig av regjeringen. Oppgaver til fylkene er en viktig sak for KrF, som senest i valgkampen blankpusset distriktsprofilen.

Utvalgets rapport er i første omgang grunnlag for regjeringens forslag, men i neste runde vil den også være en faglig brekkstang for Stortinget til å vedta oppgaver som regjeringen ikke foreslår.

Det er ikke sikkert alle forslagene fra ekspertutvalget får flertall, og nye kan komme til i høringsrunden, men det er svært sannsynlig at Stortinget vil vedta en omfattende oppgaveoverføring til fylkene i løpet av høsten.

Men er det så lurt da, å gi fylkene så mye ansvar? Statsetatene vil produsere tonnevis med argumenter for hvorfor de bør bestå. Interesseorganisasjoner mener også ofte det er tryggest at staten har ansvaret for dem – helst med en øremerket post på statsbudsjettet.

I disse holdningene ligger det et snev av skepsis til demokratiet. Indirekte er statsetatene underlagt regjeringen som utgår fra Stortinget, men i fylkeskommunen blir oppgavene underlagt direkte folkevalgt styring. Offentlige ressurser blir prioritert av politikere som står til ansvar i valg. Derfor vil flere oppgaver til fylkeskommunene styrke demokratiet.

I tillegg kan flere oppgaver skape mer politisk debatt og engasjement for fylkespolitikk, slik utvalgsleder professor Terje P. Hagen uttrykte håp om på pressekonferansen.

Mer helhetlig areal- og transportplanlegging er et viktig argument for regionreformen. Regional planlegging skal styrkes som virkemiddel, mener både regjeringen og utvalget. Fylkene bør også få større ansvar for samferdsel, klima og miljø og næringspolitikk, mener utvalget. Her ligger det kimer til politisk debatt om hvor det skal bygges veier, boliger, næringsbygg og kollektivtransport – særlig langs den politiske skillelinjen vekst–vern.

Staten har rotet det til for seg de siste par tiårene. Det oppfattes som komisk når hver statsetat har sin egen regionale struktur – og nesten ingen langs dagens fylkesgrenser.

Å samle ansvar i fylkene på tvers av sektorer kan gi mer helhetlig og effektiv offentlig virksomhet. Det vil forsterkes når regional stat blir tilpasset de nye fylkesgrensene, slik regjeringen har lovet. Hvor godt dette vil lykkes, gjenstår selvsagt å se. 

Delta i debatten

Kommentarfeltet er stengt til 23. juli. Velkommen tilbake da!