Monica Mæland har nå muligheten til å bli husket som en visjonær politiker som jaget hemmelighetskremmeriet på dør, mener nyhetsredaktør Ole Petter Pedersen. Foto: Magnus K. Bjørke

Hun kan bli åpenhetsminister

Kommentar. Når det viktigste instrumentet for åpenhet i lokaldemokratiet fornyes, kan det sikre et godt og gjennomsiktig styresett. Men det kan også bli skadeskutt. 
15.2 2018 08:58
Når dørene lukkes, taper demokratiet.

Monica Mæland (H) får sin beste mulighet til å prege Kommune-Norge når hun legger fram ny kommunelov i vår. Det er vanskelig å se for seg at den tidligere byrådslederen i Bergen vil håndtere en større sak i sin periode som statsråd for lokaldemokratiet – nesten uansett hvor lenge hun vil sitte.

Kommuneloven i dagens form er fra 1992, og selv om den har blitt både forbedret og forverret i løpet av 25 år, står reisverket som den gang. På mange områder har det vært en svært velfungerende lov, med lite konflikt mellom praksis og lovtekst.

Slik er det ikke med de delene av loven som handler om åpenhet og demokrati. «Ett av siktemålene med den nye kommuneloven var å styrke kommunene som selvstendige politiske enheter», heter det i Store Norske Leksikon. Lokaldemokratiet skulle stå sterkere.

Et fundament for lokaldemokratiet er at velgerne bestemmer. Ikke hver dag, men hvert fjerde år. For å bestemme, må velgerne ha tilgang til informasjon. Ikke den de styrende synes sømmer seg å levere ut, men all informasjon med noen enkle begrensninger, slik de er godt formulert i forvaltningsloven.

Likevel ser vi gang etter gang, hvert eneste år, at politikere og toppledere i kommunene prøver å holde informasjon unna velgerne.

Kommunal Rapports nettutgave har de siste ukene hatt flere saker om striden i Skien, der ordføreren har hemmelige møter med gruppelederne i bystyret. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt – som i praksis er den som har skrevet dagens kommunelov – støtter Norsk Presseforbunds syn om at slike møter må være åpne.

I ukas papiravis advarer også Bernt mot å svekke kommuneloven på dette punktet. Det gjør han i en kommentar til en spørreundersøkelse som viser at et ganske stort mindretall på 10 prosent av kommunene fortsatt har hemmelige budsjettmøter – om den viktigste politiske saken i en kommune hvert år.

Striden likner på uenigheten om åpenhet som dagens kommunalminister var en del av mens hun virket i Bergen. Byrådskommunene Oslo og Bergen opponerte i mange år mot reglene om innsyn i byrådsdokumenter, helt til de fikk Stortinget med på å endre kommuneloven i negativ retning. Nå kan parlamentarisk styrte kommuner holde hemmelig dokumenter som er offentlige i en kommune med formannskapsmodell. De kan også lukke flere møter.

Prinsippet i begge tilfeller handler om hvorvidt velgerne skal ha innsyn i politiske prosesser før det fattes et formelt vedtak. Hvor mye innsyn trengs for å ha et velfungerende demokrati? Hvordan man svarer på det, kan legge sterke føringer på møtereglene i en ny kommunelov.

Sett i et stort perspektiv skulle dette være enkelt: Når flere folkevalgte fra ulike partier samles for å diskutere saker som skal til politisk behandling, skal møtet foregå i offentlighet, med mindre man har konkrete grunner for å lukke dørene. Det spiller ingen rolle om møtet er ment å være praktisk rettet, slik ordføreren i Skien har framført, eller om det skal inngås en budsjettavtale. Ordskiftet skal foregå i offentlighet.

Når dørene lukkes, taper demokratiet. Velgerne er ikke tjent med at gruppelederne i Skien diskuterer i hemmelighet om en sak skal på sakskartet eller ei. Det kan ligge stor makt i å trenere eller framskynde en sak. Makten politikerne har, er gitt dem på lån i fire år av velgerne. Da må også velgerne kunne følge med underveis.

Det ligger flere farer for åpenheten i lokaldemokratiet i forslaget fra kommunelovutvalget. I høringsrunden var det få på kommunalt hold som for eksempel viste evne til å problematisere forslaget om å kunne lukke dørene når kommuneadvokaten tar ordet i politiske møter, helt uavhengig av sak. Det er et annet eksempel på hvor viktig det er at en tydelig og god lovtekst verner demokratiet, og ikke de som for en stakket stund har fått lov til å utøve makten i kommunen.

Når slike forslag legges fram, kan det synes ubetydelig. Men vil vi ha flere hemmelige møter hvor kommunens eiere ikke skal få følge med på diskusjonene, eller vil vi ha færre? Svaret du gir, viser etter mitt syn hvor viktig du synes det er med lokaldemokrati.

Hvor godt en lov fungerer, får vi testet når grensene blir utfordret. Det er få paragrafer i dagens kommunelov som er så omstridt i Kommune-Norge som de som handler om innkalling og møterett.

Mæland har nå muligheten til å bli husket som en visjonær politiker som jaget hemmelighetskremmeriet på dør og sikret lokaldemokratiet best mulig vilkår de kommende tiårene. Spørsmålet er om hun er modig nok til å innta den posisjonen.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.