Det vanskeligste i forhandlingene, som ledes av arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (i midten), har nok vært å bli enige om en tidligpensjonsordning, skriver Jan Inge Krossli. Foto: Vidar Ruud, NTB scanpix

Pensjonsoppgjøret

Kommentar. 2. mars er fristen for å bli enige om en ny offentlig tjenestepensjon. Mye tyder på at partene blir enige om en overmoden reform.
1.3 2018 08:44
Det offentlige kan ikke over tid ha en tjenestepensjons-ordning som virker mot prinsippene i pensjons-reformen.

Om en drøy uke starter vårens tariffoppgjør i privat sektor. Her blir pensjon det viktigste temaet. Arbeidstakerne vil styrke AFP-ordningen for å gi «sliterne», som ikke klarer å jobbe lenger enn til 62 år, bedre pensjon. AFP-løsningen i privat sektor vil få betydning for kommuneoppgjøret.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) ble i desember i fjor enig med partene i stat og kommune om å forhandle fram en ny offentlig tjenestepensjon. 2. mars er fristen for å bli enige om en løsning, og selv om tida har vært knapp, tyder mye på at det vil lykkes.

AFP er et vanskelig punkt i forhandlingene. Partene er enige om å innføre en AFP-modell etter privat modell, men arbeidstakerne vil ha et bedre innhold. Og hvordan den private modellen blir, vil altså ikke være klart før etter at tariffoppgjøret er ferdig.

I pensjonsreformen som ble vedtatt i 2009, ble det innført obligatorisk tjenestepensjon for alle private bedrifter. Mange hadde ikke hatt det før, og det var en seier for arbeidstakerne.

I stat og kommune derimot, ble forsøket på å tilpasse tjenestepensjonen til pensjonsreformen oppfattet som en svekking av opparbeidete rettigheter. Offentlig ansatte har hatt en god ordning i mange år. Den sikrer en samlet pensjon på to tredeler av sluttlønn fra 67 år, for de med full opptjeningstid på 30 år.

Derfor lyktes ikke partene i å reformere den offentlige tjenestepensjonen i 2009, men levealderjustering ble innført. Det innebærer at pensjonen reduseres i takt med forventet levealder for hvert årskull – eller at du må jobbe litt lenger for å få samme pensjon. Men i den offentlige tjenestepensjonsordningen får du ikke mer pensjon hvis du jobber lenger enn 30 år. Derfor vil levealderjustering gjøre dagens ordning stadig dårligere. For unge vil en garantert pensjonsytelse fra 67 år være fiktiv.

Levealderjustering er en av de viktigste mekanismene i pensjonsreformen. Den skal stimulere folk til å stå lenger i jobb og gjøre pensjonssystemet mer økonomisk bærekraftig. Det offentlige kan ikke over tid ha en tjenestepensjonsordning som virker mot prinsippene i pensjonsreformen. Det ser alle partene. De har forsøkt å bli enige med staten om en ny løsning flere ganger siden 2009, og nå er saken så moden at de trolig blir enige.

Partene er enige om en modell for offentlig tjenestepensjon som er tilpasset pensjonsreformen; påslagsmodellen. I den nye modellen skal alle år i jobb gi uttelling, ikke bare 30 år. Den årlige pensjonen skal beregnes ut fra den gjennomsnittlige lønnsutviklingen i hele arbeidslivet, ikke den enkeltes sluttlønn. Pensjonen skal kunne tas ut fleksibelt fra 62 år og kombineres med arbeidsinntekt. Den skal være livsvarig.

Som Kommunal Rapport skrev i forrige uke, viser Fafo-beregninger at de aller fleste vil komme bedre ut med den nye ordningen hvis de står i jobb til de er 67 år. Det er blant dem som må eller vil gå av før, det finnes tapere og vinnere. Derfor har det vært krevende i forhandlingene å finne en løsning som alle kan være fornøyd med – fra ingeniører og økonomer, via sykepleiere og lærere til hjelpepleiere og barnehageassistenter.

De med lange yrkeskarrierer og en relativt jevn lønnsutvikling vinner på ny ordning. De som tar en kort utdanning og begynner å jobbe i kommunen når de er 22 år, vil ha 40 års pensjonsopptjening når de er 62.

De som tar lengre utdanning og får en kortere yrkeskarriere, får ikke lenger «full opptjening» etter 30 år. Og heller ikke nytte av en høy sluttlønn, når et snitt legges til grunn.

På den måten virker ordningen påslagsmodellen utjevnende. «Taperne» med høy utdanning har en type jobber som gjør at de kan stå lenger og tjene opp mer i pensjon. Mange av «vinnerne» har fysisk krevende jobber som gjør at de må pensjonere seg tidligere, men da har de også mange års opptjening.

Likevel har nok det vanskeligste i forhandlingene vært å bli enige om en tidligpensjonsordning. Hva skal skje med AFP og hva med særaldersgrenser, som en tredel av de ansatte i kommunene har?

En form for tidligpensjon til «sliterne» må det bli enighet om, men det blir trolig en unntaksordning. For alle som klarer å jobbe lenger enn til 62 år, på heltid eller deltid, må det gi pensjonsgevinst.

Statsråd Hauglies plan er å avklare en pensjonsløsning med partene før tariffoppgjøret i offentlig sektor starter rett etter påske, som organisasjonene kan forankre blant medlemmene før den behandles i Stortinget før sommeren.

I kommunesektoren er pensjon tariffestet. Hvis det blir en løsning i pensjonsforhandlingene denne uka, vil den formelt være tema også i tariffoppgjøret i kommunene. Men reelt vil det være veldig vanskelig å endre noe i en avtale som alle parter i det offentlige er blitt enige om. Pensjonsløsningen vil bli en del av uravstemningen om forhandlingsresultatet, og kan bli avvist her.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!