Øystein Fagerhaug er blant fastlegene som har sagt opp hjemmelen for å bli lønnsmottaker på grunn av arbeidsbelastningen. Foto: Terje Lien

La fastlegen leve

Kommentar. Nesten uansett hva du trenger av helsehjelp, er det fastlegen du må gå til. Men helsevesenets portåpner kan bli korken i systemet.
8.3 2018 08:28
En flott omsorgstrapp og ledige sykehjemsplasser hjelper lite, hvis ikke fastlegen plasserer den gamle på rett sted.

Store og små kommuner melder om svikt i rekrutteringen av fastleger. På landsbasis er 79 av vel 4.800 fastlegehjemler ledige. Det utgjør bare 1,6 prosent. Mens mange fastleger nærmer seg pensjonsalder, søker de unge seg til sykehusene.

Samtidig tyder mye på at landets 5,3 millioner listepasienter burde vært fordelt på mange flere leger enn i dag. Retten til å velge fastlege er for mange illusorisk, fordi alle fastlegene i nærheten har fulle lister. Det vitner om dårlig planleggingsvitner det om dårlig planlegging kort tid før den lenge varslete eldrebølgen.

En flott omsorgstrapp og ledige sykehjemsplasser hjelper lite, hvis ikke fastlegen plasserer den gamle på rett sted. At sykehjemsleger fjerner unødvendige medisiner i livets siste fase er bra. Men det viktigste er at kronisk syke og eldre får rett miks i dosettene alle årene hjemme.

Det er det fastlegen som skal sørge for – når eller hvis han har tid.

Jeg skriver han. Nær 60 prosent av fastlegene er fortsatt menn, selv om kvinneandelen har økt kraftig siden fastlegeordningen ble innført i 2001.

I forrige ukes avis fortalte vi om Øystein Fagerhaug (41) på Gjøvik, som sluttet som fastlege for å få livet som trebarnsfar til å gå i hop. Som selvstendig næringsdrivende med 1.000 pasienter på lista, hang jobben over ham døgnet rundt. Hans problem er at han risikerer å bli sittende igjen med lån etter åtte år som fastlege. Ingen vil kjøpe pasientlista han kjøpte for 800.000 kroner.

Gjøvik kommunes problem er at tre av 28 legehjemler er ledige, mens de egentlig burde hatt flere hjemler. De ser at unge leger vegrer seg mot påta seg arbeidsbelastningen og den økonomiske usikkerheten ved privat fastlegepraksis. Kommunen vurderer å tilby fastlønn og kontordrift. Men det blir dyrt.

Problemet til innbyggerne er at fastlegen har dårlig tid, og at de ikke får byttet, fordi de andre også har mer enn nok. Hva dette betyr for kvaliteten på legetjenestene, vet vi ikke.

Erfarne fastleger i Gjøvik forteller om arbeidsuker opptil 60 timer, til tross for at de, ifølge statsavtalen om fastlegeordningen, bare har to tredelers stilling. Ett fastlegeårsverk er normert til 1.500 listepasienter.

Avtaleverket tillater inntil 2.500 pasienter per fastlege. Snittet blant dagens fastleger er snaut 1.100. Med dagens sats er det altså mulig å motta vel 1,1 millioner kroner i basistilskudd, før trygderefusjoner og egenandeler fra pasientene. De fleste leger mottar rundt 500.000 kroner.

At avtaleverket ikke er tilpasset virkeligheten, synes åpenbart. Lange lister kan ha vært godt butikk for fastleger i byer med ung befolkning og mange andre helsetilbud. Men pasientene er neppe tjent med langlisteleger. Særlig ikke etter at fastlegene er pålagt nye krav og oppgaver, blant annet knyttet til oppfølging av sykmeldte, inkluderende arbeidsliv, elevfravær og pasienter som før ble behandlet i sykehus og sykehjem.

Også den medisinske utviklingen gjør at stadig flere behandles hjemme. Kontroller av ulike kreftformer skjer nå i stor grad hos fastlegene, og ikke på sykehus. Nå vil helseminister Bent Høie at fastlegene deltar i primærhelseteam, som oppsøker rusavhengige, psykisk syke og andre som skygger unna helsevesenet.

Før samhandlingsreformen beregnet Helsedirektoratet, sammen med blant andre KS og Legeforeningen, at antall legeårsverk i kommune måtte økes med anslagsvis 50 prosent, fra 4.000 til 6.000 innen 2015. Resultatet er vel 500.

Veksten i legeårsverk har også etter 2012 vært størst i sykehusene, stikk i strid med reformens intensjoner: Å redusere veksten i sykehusutgifter ved å gi billigere og bedre tilbud i kommunene.

Stoltenberg-regjeringen samlet ikke noe bredt forlik om sin store helsereform. De borgerlige – med Høie i spissen – var enige i intensjonene, men ikke virkemidlene. Som helseminister siden 2013 har Høie opphevet reformens økonomiske hovedgrep. Han har latt sykehusene få de fleste nyutdannete legene. Men oppgavene kommunene fikk i 2012, har han ikke tilbakeført.

Resultatet begynner å åpenbare seg nå. Helsedirektoratet er bekymret og Stortinget utålmodig. Kommunaldirektøren i Trondheim etterlyser et nasjonalt fastlegeløft.

Fastlegeordningen er et partnerskap med tre eiere – staten, KS og Legeforeningen. Helseministeren har i årevis overlatt ansvaret til de to andre. Men nylig møttes alle tre parter for første gang på mer enn ti år. Det gir håp.

Fastlegen er nøkkelen i helsevesenet. For 5,3 millioner pasienters skyld, må han ha levelige forhold.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!