Ti år med trøbbel

Siden 2007 har kommunen i Troms hatt problemer med å følge innkjøpsreglene. Da ble Lenvik for første gang felt i Klagenemnda for offentlige anskaffelser. Fortsatt er innkjøp et mareritt for kommunen, på toppen av det som framstår som lav kunnskap om habilitetsreglene og konfliktorientert ledelse.

Kommunal Rapport har siden 2012 med ujevne mellomrom fulgt Lenvik. Den gang politianmeldte daværende rådmann Margrethe Hagerupsen lokalpolitiker Gunnar Johnsen (Lenviklista), basert på det Hagerupsen mente var personforfølgelse. En sjelden sak.

Johnsen, som gikk bort for noen år siden, var en uttalt kritiker av styringen av kommunen. Han mente han var nødt til å klage direktekjøp fra leverandører inn til Kofa, for å bidra til å rydde opp.

Nemnda felte kommunen i flere saker som følge av klagene. Lokalt ble Johnsen, ikke de som brøt reglene, utpekt som syndebukk av administrasjonen. Anmeldelsen ble henlagt etter kort tid.

Seks år etter anmeldelsen er det Hagerupsen, nylig avgått rådmann, som er i sentrum av saken som nå blir politianmeldt – en sak Kommunal Rapport har jobbet med i over ett år.

Seansen i kommunestyret i Lenvik torsdag sist uke var spesiell. Funnene i revisjonsrapporten om kjøp av helsetjenester fra et selskap som rådmannens sønn har hatt økonomisk interesse knyttet til, er knusende. Nærmest alle tenkelige regler er brutt, og dokumentasjonen er så mangelfull at det kan bli et lærebokeksempel i hvordan en kommune ikke skal drives.

Derfor er også Lenvik-saken så interessant, sett med kommuneøyne. Et lite firma har fått utbetalt 14-15 millioner kroner for å gi tilbud som ikke er hjemlet i et enkeltvedtak. Den dårlige styringen av kommunen er kjernen i saken – og kan være årsaken til at det stadig dukker opp nye problemer. I samme møte ble en annen revisjonsrapport behandlet, om hvordan habilitetsreglene fullstendig var brutt da ektemannen til en kommunalsjef fikk en nyopprettet stilling i kommunen.

Mens anmeldelsen av innkjøpssaken sendes politiet, pågår nok en gransking i Lenvik – som handler om hvordan et arkitektfirma angivelig har fått oppdrag uten konkurranse. Rapporten er ventet i april.

Lite tilsier at problemene i kommunen er løst når helsesaken nå er ferdig behandlet politisk. Tvert imot. Riktignok har administrasjonen skiftet ledelse, men den konfronterende linja som i alle fall kan spores tilbake til politianmeldelsen av lokalpolitiker Johnsen i 2012, fortsetter.

En tidligere innkjøpssjef møtte sist uke i retten, stevnet av kommunen med krav om å utlevere kopi av dokumenter kommunen selv ikke fant igjen i arkivet – dokumenter som kontrollutvalget allerede hadde fått av vedkommende. «Vi hadde ikke noe annet valg», forklarte kommuneadvokaten til kommunestyret sist torsdag.

Kommunens ledelse framstår lite interessert i å erkjenne feil de selv har gjort. Opposisjonen jaktet i mange timer i kommunestyremøtet på en beklagelse fra ordfører Geir-Inge Sivertsen (H). Det eneste han ville beklage, var at noen opplevde at ordfører ikke hadde gjort jobben sin.

Sivertsen, som da saken ble kjent omtalte den som en «ikke-sak», har siden tviholdt på argumentet om at enhver sak er en ikke-sak inntil det er fattet en beslutning. I 2013 var det hans stemme som avgjorde at Lenvik skulle signere en kontrakt verdt 242 millioner kroner. Sivertsens egen bror hadde utarbeidet tilbudet for firmaet han jobbet i.

Den gang, som nå, mente ordføreren at han var habil. I møtet sist uke var det varaordførers stemme som sikret at Sivertsen fikk være med og behandle innkjøpssaken – en sak hvor ordføreren selv ifølge revisjonsrapporten hadde grepet inn og prøvd å stoppe at kontrakten ble hevet.

Ordføreren har ledet kommunen siden 2011, gjennom nesten hele perioden med problemer. Et naturlig spørsmål er: Er det en sammenheng her? Sivertsen er for øvrig nylig valgt leder av Høyre i Troms og Finnmark.

Nå er det fare for å bortforklare problemene i Lenvik ved å vise til den avgåtte rådmannens rolle. De tre granskingene som blir behandlet i vår er imidlertid et symptom på et større problem. Måten tilliten som er gitt via valg og utnevning til sentrale posisjoner blir forvaltet, er lite å skryte av.

Lenvik er den klart største kommunen av de fire som skal bli Senja kommune om knappe to år. Finnsnes blir fortsatt kommunesenter. Det ligger en stor utfordring hos prosjektleder Hogne Eidissen i hvordan han skal etablere en kultur som er fri for innflytelse fra gamle Lenvik hva gjelder innkjøp, ansettelser og kontroll- og kvalitetssystemer.

Neste høst får velgerne i alle fall anledning til å finne en ny, samlende politisk ledelse om de mener den dårlige styringen bør få konsekvenser.