Et livlig sentrum uten handel?

På fem år har netthandelen med utlandet økt med 281 prosent. Det viser tall fra Norges Bank, SSB og Virke Analyse. Posten oppgir at de i 2017 mottok totalt 15 millioner pakker fra Kina. De siste fem årene økte netthandelen i norske nettbutikker med 101 prosent. Butikkhandel øker med 2 prosent. Netthandelen er ventet å ha 50 prosent av detaljhandelen om 20 år.

Til A-magasinet forrige uke sier Harald Andersen, direktør for Virke handel, at mange butikkeiere er i panikkmodus. Netthandelen utvikler seg mye fortere enn ekspertene har trodd. Folk handler fra smarttelefonene som vi har med oss overalt. Nye, enkle og sikre betalingsløsninger blir lansert. Menn handler mest på nett. Men også innkjøp til barn øker.

Den amerikanske giganten Amazon er på vei til Norden og Norge. De legger kjøpesentra og bysentrum øde. Før solgte de bare bøker. Nå går de inn i bransje etter bransje. Moteklærkjedene merker det godt. Møbelbransjen skjelver, og IKEA har lagt flere butikkutbygginger på is.

Foreløpig er det ingen redningsaksjoner på gang for kjøpesentrene. Men bysentre er mange bekymret for. Kanskje kan en «tilbake til framtiden»-løsning for norske byer og tettsteder være noe å tenke på. Ta en titt på prosjektet «Levende lokaler» som har fylt tomme lokaler i tre byer med annen aktivitet enn tradisjonell handel. En utstilling åpnes nå i DOGAs lokaler i Oslo (Norsk Design- og Arkitektursenter). Men utstillingen kan også bestilles av alle kommuner rundt om i landet og monteres opp i tomme lokaler til inspirasjon og ettertanke.

Arendal, Tromsø og Lærdal var forsøkskaniner i prosjektet, og det er utviklet en metode for å engasjere folk til å fylle byens lokaler. Kommunen, private aktører, frivillige, gårdeiere, amatører og profesjonelle deltar. Folk blir invitert til å komme med ideer, og det er viktig ikke å ha for mange forhåndsdefinerte løsninger. Metoden kalles også samskaping.

I forsøkskommunene har dette ført til at der det var lekebutikker, banker, motebutikker, sko- eller fotoforretninger har det blitt møteplasser, produksjonslokaler, utstillingslokaler, sykkelreparasjoner og alternative kafeer. Det er kunst- og kulturproduksjon, salg og gallerier. Det er frivillighet, lavterskeltilbud, debatter, konserter og ungdomshus. Det handler mye om bærekraftighet, gjenbruk, delingsøkonomi, nærprodusert mat og håndverk.

Levende lokaler-metoder gir noe som minner om den gammeldagse byen, men med en moderne vri. Småverksteder og produksjon kommer tilbake til sentrum, men så er det også dette nye, som for eksempel folkeverksteder. Folk møtes og lager noe sammen, eller reparerer noe i et stort verksted med mye verktøy. Alle bør ikke eie en drill og en hammer. Vi deler.

Byøkologien har en plass i denne nygamle byen. Gartnerier kan drives midt i sentrum med moderne teknologi. Dyrking av nyttevekster i kasser på verandaer, trapper og tak blir vanligere.

Lag, foreninger og ildsjeler driver debatter, møteplasser, fellesmiddager, konserter. Pop-up butikker og midlertidig virksomhet preger flere av lokalene. Fleksibel bruk av lokaler blir normen.

Hvor er pengene i alt dette, kan man spørre? I Arendal har de gjennom prosjektet vært flinke til å søke støtte til alle mulig slags tiltak. I Tromsø var det en grei huseier som stilte med gratis lokaler i en periode. I Lærdal fikk man inn kunstnere og håndverkere som produserer saker de kan selge og betale husleie for.

Det appelleres til huseiere om å ta samfunnsansvar, men ingen vil ha store utgifter på å stille opp på et slikt prosjekt. Dermed må det offentlig støtte og betydelig frivillig innsats til. Noen steder vil det tjenes nok penger til å betale husleie, som kontorfellesskap for småbedrifter og enkeltmannsforetak. Men kommunen må også spytte i kassa for å få et sentrum som skal leve på denne måten. Et urbant grendehus med for eksempel strikke- og spillkvelder gir ikke inntekter som kan betale husleia.

Kan dette være noe for din kommune? Kan Levende lokaler-metoden skape liv i noen døde bakgater? Kan tettstedet ta i bruk noen av disse ideene, og få folk til å delta?

Kan sentrum bli et sted folk møtes for å gjøre ting på gamlemåten: Snakke med andre, lage noe sammen, se og oppleve noe direkte og ikke via en skjerm, eller spise et måltid ved et langbord sammen med andre?

Har du et bedre forslag som kan blåse liv i sentrum og fylle lokalene, så kom med det! Det haster med livredning for mange tettsteder, bakgater, gågater og byhjerter.