Ekspertutvalgets leder Terje P. Hagen karakteriserte forslagene til ny oppgavefordeling som «drastiske», og kommunalminister Monica Mæland (H) mente utvalget hadde vært modige. Men hvor langt vil regjeringen gå, spør Jan Inge Krossli. Foto: Magnus K. Bjørke

Regionreformens skjebnehøst

Kommentar. I høst skal regionreformen fullføres med nye oppgaver fra staten til fylkene. Det vil avgjøre reformens skjebne, og KrF har den i sine hender.
16.8 2018 08:57
Hvis regjeringen ikke leverer på store og viktige oppgaver til fylkene 15. oktober, kan regionreformen gå i oppløsning.

Den nye fylkesstrukturen ble vedtatt av Stortinget i juni i fjor, samtidig som kommunereformen. De to reformene henger tett sammen politisk.

Kristelig Folkeparti og Venstre sikret flertall for kommunereformen, som særlig Høyre og Fremskrittspartiet ville ha, og fikk til gjengjeld en reform av fylkesnivået – som Høyre og Frp helst vil fjerne.

Men regionreformen ble bare halvferdig i fjor. Nå skal nye og større fylkeskommuner få flere oppgaver fra staten. Stortinget har pålagt regjeringen å komme med sitt forslag 15. oktober.

At strukturen er blitt vedtatt først og oppgavene kommet senere, er en stor svakhet ved både kommune- og regionreformen. Uten nye, interessante oppgaver er det vanskelig å skape entusiasme for å endre strukturen. Hadde nye oppgaver vært klare, kunne kanskje Finnmark-striden vært unngått. 

Regjeringens ekspertutvalg foreslo i februar å overføre 25 oppgaver fra staten til fylkene. Det utgjør nær 5.000 arbeidsplasser og vil øke fylkenes budsjett med 30 prosent.

Nesten alle disse oppgavene har vært diskutert eller foreslått tidligere og har i utgangspunktet flertall i Stortinget. De er i all hovedsak på områder hvor fylkene har oppgaver og kompetanse i dag – næringsutvikling, forsking og utdanning, helse, miljø, samferdsel og kultur.

Å samle flere tjenester på utvalgte områder i fylkeskommunene gir større mulighet til å se dem i sammenheng. I motsetning til de statlige siloene, kan fylkeskommunene også se på tvers av sektorer.   

Men det viktigste argumentet for regionreformen er demokratisering, fordi den skal flytte oppgaver som krever politisk skjønn fra statlig byråkrati til folkevalgt styrte fylker. Her vil offentlige ressurser bli prioritert av politikere som står til ansvar i valg.

Leder Terje P. Hagen karakteriserte utvalgets forslag som «drastiske endringer» i oppgavefordelingen mellom stat og kommune. Kommunalminister Monica Mæland (H) mente utvalget hadde vært modige.

Nå er spørsmålet hvor langt regjeringen vil gå 15. oktober. Ekspertutvalget har kommet med det som må ses på som et maksimumsforslag. Få forventer at regjeringen følger opp alt. 

Reformen ble foreslått av Venstre i forrige periode, og nå er de pådrivere for flest mulig nye oppgaver innad i regjeringen. Det er en viktig sak for partiet, hvor de må få uttelling.

Oppgaver innenfor næringsutvikling, forsking, miljø og kultur ligger nok best an. Høyre og Frp ønsker å rendyrke fylkeskommunen som samfunnsutvikler, og næringspolitikk er en hovedsak for Venstre.

Forsking er nært knyttet til næringsutvikling, og her har Venstre en statsråd. Det har de også for miljø og kultur, som er viktige saker for partiet. Her er det oppgaver som er overmodne for overføring til fylkene.

Høyre og Frp er primært imot hele fylkesnivået, men stritter ikke mot å ta oppgaver fra staten. Særlig i Høyre er maktspredning ideologisk viktig, og en mer samordnet og effektiv offentlig sektor har vært et mål for Solberg-regjeringen hele veien. De vil motsette seg en del forslag fra ekspertutvalget som kan innebære at fylkene får mer makt på bekostning av kommunene. Det går i motsatt retning av kommunereformen og er blitt kritisert av storbyene. 

På Stortinget er opposisjonen, bortsett fra KrF, kritiske til den nye fylkesstrukturen, som er vedtatt mot de fleste fylkenes vilje. Senterpartiet vil foreslå å oppheve sammenslåingen av Troms og Finnmark – og kanskje flere fylker. 

Men en samlet opposisjon er samtidig sterke tilhengere av å styrke det regionale folkevalgte nivået med flere oppgaver.

Hvis regjeringen ikke leverer på store og viktige oppgaver til fylkene 15. oktober, kan regionreformen gå i oppløsning.

KrF er sterke tilhengere av reformen og har knyttet mye prestisje til den. Men hvis KrF ikke er fornøyd med regjeringens forslag, kan de komme til å trekke sin støtte til en regionreform de mener bryter med forutsetningene om nye oppgaver. Da er det også logisk at de åpner for å reversere fylkessammenslåinger.

Hvis regjeringen derimot leverer oppgaver som KrF, og til og med andre opposisjonspartier, er fornøyd med, kan det gi regionreformen en sårt tiltrengt ny giv. Kanskje også Finnmark fylkesting vil se noen fordeler ved å bli med i et større fylke.

Delta i debatten

Vi overvåker denne debatten kontinuerlig mellom kl. 07 og 24. Kommentarfeltet er nå stengt og åpner igjen kl. 07.00. Velkommen tilbake da!