Det marsjeres mot bompenger i byer landet rundt. Bildet er fra en demonstrasjon i Oslo i fjor høst. Foto: Terje Pedersen, NTB scanpix

Bompengemotstand inn i kommunevalget

Kommentar. Det går en bølge av bompengemotstand over landet. Følelsene er sterke, og trolig vil engasjementet ende som lokale lister ved kommunevalget i 2019.
27.9 2018 08:28
Kanskje et nasjonalt parti blir riktigere. Misnøyen vil lettere finne riktig adressat.

«Nok er nok», står det ofte på bompengemotstandernes plakater. Eller «ja til miljø – nei til mer bompenger». Det marsjeres mot bompenger i Stavanger og Sandnes, i Kristiansand og Fredrikstad, i Trondheim og Tromsø, i Oslo, Drammen, Tønsberg og Bergen.

Nå skal det lages et nasjonalt parti mot bompenger, og partiet skal ha lokale lister som skal stille til valg i større bykommuner neste år. Bompengeopprop rundt om i landet har samlet rundet 400.000 underskrifter, og det er opprettet minst 65 facebooksider mot bompenger. Det viser en opptelling Klassekampen har gjort.

Debatten om bompenger har eksplodert denne høsten fordi mange byer har planer om å innføre bompenger i nær framtid, og at de byene som allerede har bompenger, setter opp takstene slik at det blir enda dyrere. Storbypolitikerne har forhandlet fram byvekstavtaler som skal gi bedre veier, men først og fremst bedre kollektivtilbud og gang og sykkelveier. I tillegg har Stortinget vedtatt at biltrafikken i byene ikke skal øke.

Det er klart det blir dyrt å kjøre bil gjennom bommene. En pendler fra Drøbak som kjører bil til jobben i Oslo vil for eksempel betale rundt 30.000 kroner i året. Med buss blir det noe billigere. Noen steder antyder folk 50.000 kroner i året for jobbreiser og skyssing av bomringer for å levere unger på aktiviteter.

Bompenger skal finansiere nye satsinger, men også få folk til å kjøre mindre bil inn i byen. Det har fungert i Oslo. 14.000 færre biler passerer bomringen i dag enn for et par år siden. Det er en nedgang på 4 prosent. Det merkes for dem som fortsatt pendler. Det er mindre rushtidstrafikk.

Alle vet at bompengemotstand har lokalpolitisk sprengkraft. Ja, ikke bare politisk – bomstasjoner har faktisk blitt ramponert både i Østfold og Grenland.

Det er ikke nytt at folk reiser seg mot bompenger. Bypakker har byene fått i flere tiår, og statlige tilskudd sammen med bompenger har fått fart på veiutbyggingen og protestene.

Arbeiderpartiet i Fredrikstad husker sikker valget i 2007 da de etter 90 år ved makta måtte gi fra seg ordførerklubba til Frp. Eiendomsskatt og bomstasjoner på fylkesveiene var avgjørende. At kommunen ikke kunne gjøre noe med bomstasjonene på fylkesveiene, ble ikke oppfattet av velgerne. Men det viste seg jo i løpet av perioden.

I Skien stormet et nei-til-bompengeparti inn i kommunestyret etter sist valg. Bypartiet fikk hele åtte av 55 mandater og 14 prosent av stemmene. Lista har falt litt fra hverandre i løpet av perioden, og to av representantene er blitt uavhengige. Partilederen har trukket seg og uttalt til lokalavisa Varden at velgerne ikke fått særlig mye igjen for å ha stemt fram byens tredje største parti. Ulikt syn på alkoholpolitikk og en reise til vennskapsbyen i USA, samt indre personkonflikter, har tatt hardt på gruppa.

Også i Stavanger fikk bompengemotstanderne inn tre representanter i kommunestyret i 2015. Det er også herfra «Folkeaksjonen nei til mer bompenger» ledes, og her ambisjonen om et nasjonalt parti er blitt født.

Kommunestyrer som får en bompengegjeng i fanget, blir gjerne litt sjokkert. Det rokker ved maktbalansen og vanlige samarbeidsmønstre. Aksjonsgruppa består ofte av engasjerte folk uten organisasjonserfaring.

Bompengepolitikerne finner også fort ut at de bomstasjonene som alt er satt opp, ikke kan flyttes med vedtak fra kommunestyret. Ofte står de på riksveier eller fylkesveier. Og så må man finne ut hva man skal mene om barnehager, eldreomsorg, plassering av ny skole og tilskudd til lag og foreninger.

Kanskje et nasjonalt parti blir riktigere. Misnøyen vil lettere finne riktig adressat. Bompengefinansiert vei- og kollektivutbygging begynner i Stortinget. Men også der må man mene noe om barnehager, eldreomsorg, plassering av nytt beredskapssenter og EØS.

Veiene, bilene og facebookgruppene er muligens det aller beste stedet for dem som mener nok er nok. Der trenger de ikke ta stilling til om bestemor skal på anbud, og de får alltid oppslag i mediene. Det leser de som bestemmer hvor bommen skal stå.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.