Håndhilsing, kjønn og diskriminering er sentrale momenter i en sak som snart kommer opp i Diskrimineringsnemnda. Illustrasjonsfoto: Colurbox

Hjertelig hilsen loven

Kommentar. Står retten til å nekte å håndhilse på kvinner på grunn av religiøs tro over plikten offentlige ansatte har til å hindre diskriminering på grunn av kjønn?
13.9 2018 08:50
Det blir spennende å se hvordan Diskriminerings-nemnda vil veie de forskjellige momentene i saken mot hverandre.

I begynnelsen av neste måned skal Diskrimineringsnemnda ta stilling til om en muslimsk mann ble diskriminert da han ikke fikk fornyet praksisplassen som Nav betalte ved Ekeberg skole i Oslo fordi han ikke ville håndhilse på kvinner.

Han klaget saken inn til Diskrimineringsnemnda sammen med Organisasjon Mot Offentlig Diskriminering (OMOD).

OMOD har også bedt nemnda vurdere om Nav diskriminerte ham da han fikk beskjed om at han kunne miste all økonomisk støtte fra Nav fordi han nektet å håndhilse på kvinner, og dermed ikke fikk fortsette i jobben.

Problemstillingen er aktuell også i Porsgrunn og Skien. Der nekter en tolk som jobber for den interkommunale tolketjenesten å håndhilse på kvinner, og lederne i de to kommunene venter nå på avgjørelsen til Diskrimineringsnemnda.

To liknende tilfeller er også aktuelle i utlandet. I Sverige påla nylig arbetsdomstolen en svensk arbeidsgiver å betale 40.000 kroner i erstatning til en muslimsk kvinne som ikke fikk gjennomført et jobbintervju fordi hun nektet å håndhilse.

De lokale myndighetene i den sveitsiske byen Lausanne avviste i forrige måned en søknad om statsborgerskap fra et muslimsk par. Ifølge BBC var noe av årsaken at paret nektet å håndhilse på kommunalt ansatte av motsatt kjønn.

Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm har sagt at manglende håndhilsning ikke nødvendigvis er oppsigelsesgrunn, og at arbeidsgiver må bevise at mannens religiøse overbevisning hindret ham i å utføre arbeidet.

Hun viste samtidig til en sak ved det private sykehjemmet Blindensol i Stavanger i fjor. Der vedtok ombudet at styrets forbud mot «religiøse eller politiske plagg, som for eksempel hijab eller palestinaskjerf» var i strid med likestillings- og diskrimineringsloven.

Det spørs om saken ved sykehjemmet kan sidestilles direkte med saken fra Ekeberg skole. Hvis det å nekte å håndhilse tolkes som at klageren mener at kvinner og menn ikke er likeverdige, kan vernet mot å bli diskriminert som følge av religion kollidere med lovens forbud mot kjønnsdiskriminering.

I likestillings- og diskrimineringsloven heter det: «Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt.»

Opplæringsloven sier dessuten at opplæringen skal «fremme demokrati, likestilling og vitenskapelig tenkemåteOpplæringsloven krever også nulltoleranse mot blant annet diskriminering av elever.

Det er mulig å gjøre unntak fra likestillings- og diskrimineringsloven. Forskjellsbehandling er greit hvis den har et saklig formål, den er nødvendig for å oppnå formålet og det er et rimelig forhold mellom det man ønsker å oppnå og hvor inngripende forskjellsbehandlingen er for den eller de som stilles dårligere.

Styret ved Blidensol mente de burde få unntak fra loven fordi hijab kan skape utrygghet og frykt hos eldre mennesker generelt, og hos demenspasienter spesielt. Ombudet svarte at negative holdninger, stereotypier eller kulturell bakgrunn ikke er saklige grunner for å forby hijab, heller ikke reaksjoner fra ansatte og pårørende.

En fersk sak fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kan gi et pekepinn om hvor domstolen mener grensen til å utøve religion i skolen går, selv om den ikke gjelder ansettelse.

Et tyrkisk-sveitsisk foreldrepar fikk bot av lokale myndighetene fordi de ikke ville la døtrene på sju og ni år ha svømmetimer sammen med gutter. Foreldrene anket til domstolen i Strasbourg fordi de mener at blandede klasser i svømming bryter med deres religiøse overbevisning. Domstolen i Strasbourg ga foreldrene rett i at kravet om at døtrene skal delta, griper inn i religionsfriheten, men den mener at det er legitimt ettersom målet er å hindre sosial utestenging av elever.

Det blir spennende å se hvordan Diskrimineringsnemnda vil veie de forskjellige momentene i saken mot Ekeberg skole mot hverandre. Én ting er sikkert; nemnda vil gi den ene parten en kald skulder og den andre et hjertelig håndtrykk.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.