Med applaus fra partileder Jonas Gahr Støre, bryter Ap demokratiske spilleregler i spørsmålet om Finnmark og Viken, skriver Jan Inge Krossli. Foto: Tomm W. Christiansen, VG/NTB scanpix

Støy og substans

Kommentar. Heldigvis åpner Stortinget om et par uker, sånn at substans kan erstatte støy i debatten om regionreformen.
20.9 2018 07:02
Sivil ulydighet er et legitimt politisk redskap for sivilister, men kan ikke være det for politikere.

Sensommerens opphetede debatt om regionreformen har ikke endret den reelle politiske situasjonen, men den politiske støyen kan nok ha bidratt til å svekke tilliten til politikere og det politiske systemet.

De siste ukene har Viken fulgt i Finnmarks fotspor. Flertallet, inkludert Fremskrittspartiet, vil legge ned arbeidet i fellesnemnda. Hvis Finnmark slipper sammenslåing, skal Viken slippe også, vil de si klart fra om. Nå skal administrasjonen lage et saksframlegg til møtet 8. oktober, som trolig vil konkludere med at det er ulovlig for nemnda å legge ned sitt arbeid.

Sivil ulydighet er et legitimt politisk redskap for sivilister, men kan ikke være det for politikere. Som folkevalgt i et fylkesting, er du en del av et lovfestet styringssystem. Det lokale selvstyret står sterkt i Norge, men vi er en enhetsstat hvor lokale og regionale myndigheter er underordnet de nasjonale. De fleste folkevalgte i styringspartiet Arbeiderpartiet forstår dette, men med applaus fra partileder Jonas Gahr Støre bryter de demokratiske spilleregler i Finnmark og Viken.

Det er også merkelig hvor kort den politiske hukommelsen er. De rødgrønne partiene motarbeider nå en regionreform som likner veldig på den de selv prøvde å få til i sin regjeringstid – uten å lykkes. I opposisjon himler de med øynene og raljerer over latterlig store regioner i nord og Viken. Men i deres regjeringstid ble det diskutert å ha helt ned i fem-seks regioner, som kunne ha ansvaret for sykehusene.

Senest i forrige periode hadde Ap programfestet sammenslåing av Oslo og Akershus, men da de fikk makt i Oslo var det plutselig ikke aktuelt lenger.

2. oktober kommer Stortinget endelig sammen igjen. Så kan de substansielle forslagene bli fremmet og behandlet.

På samme måte som for ett år siden, vil Senterpartiet umiddelbart fremme forslag om å reversere fylkessammenslåinger – Troms og Finnmark og trolig hele reformen.

Innen mandag 15. oktober, sannsynligvis fredagen før, kommer regjeringens stortingsmelding med et samlet forslag til hvilke oppgaver den ønsker å overføre til fylkene.

Først nå skal det altså avgjøres hvilke nye oppgaver de nye fylkene skal få. Det logiske ville vært å bestemme oppgavene først, fordi de er begrunnelsen for at det trengs større regioner. Det er den store svakheten ved reformen, og derfor kan regjeringen også takke seg selv for all støyen.

Regionreformen er ennå bare halvferdig. Den blir ikke fullført før oppgavene er på plass. Derfor er det ikke mulig for Kristelig Folkeparti å stille seg fullt og helt bak reformen nå. Men hele ledertrioen i partiet har de siste ukene erklært så sterk støtte til regionreformen som overhodet mulig.

– Hvis oppgavene kommer, så ligger strukturen også fast. Og jeg har ingen grunn til å tro at oppgavene ikke kommer, sa partileder Knut Arild Hareide til Kommunal Rapport.

KrF forutsetter at regjeringen leverer på oppgaver, men må se dem før de kan gi sin fulle og endelig støtte til reformen. Hareide forventer «oppgaver i et betydelig omfang». Det blir tøffe forhandlinger utover høsten, og det er selvfølgelig en mulighet for at KrF og regjeringen ikke blir enige. I så fall bryter reformen sammen.

Det virker logisk at hele regionreformen – med oppgaver – kommer på plass før Stortinget tar stilling til om en eller flere sammenslåinger skal reverseres. Det sier også komitéleder Karin Andersen (SV) til Kommunal Rapport. Det vil ta tida fram til jul å behandle oppgavemeldingen. Det betyr at sammenslåingsprosessen i nord, og eventuelt i Viken, kan bli stående stille fram til nyttår – ett år før de nye fylkene skal være klare.

Den andre muligheten er at KrF er så fornøyd med de nye fylkesoppgavene at de er villige til å legge reverseringsforslagene døde raskt. Da kan prosessen i Viken fortsette.

Et tredje vedtak i Stortinget vil også legge et sterkt press på Finnmark fylkesting. Men varaordfører Tarjei Jensen Bech (Ap) sa i regiondebatten på Arendalsuka at Finnmark vil «kjempe mot sammenslåingen til siste slutt», også etter et nytt stortingsvedtak.

Hva betyr siste slutt? Én absolutt frist er 1. april nest år. Til da må alle partier som vil delta i valget til det nye fylkestinget i Troms og Finnmark ha levert inn valglister. Etter valget blir det nye fylkestinget øverste politiske organ for Troms og Finnmark fylke. Fra 2020 finnes ikke lenger Finnmark fylkeskommune.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.