Henger etter på skolen – tjener mest

Jenter har gjort det bedre enn gutter på skolen helt siden begynnelsen av 1900-tallet. Derfor har regjeringen satt ned et utvalg som skal undersøke hvorfor forskjellene oppstår og aktuelle virkemidler.

Nylig la Stoltenberg-utvalget fram to rapporter som bekrefter trenden. I norsk skole er det større forskjeller i prestasjoner mellom gutter og jenter enn de fleste av de andre 35 OECD-landene. Norge ligger dessuten helt på bunn i OECD når det gjelder gap mellom gutter og jenter i ambisjoner om høyere utdanning.

Samtidig vet vi at 70 prosent av dem som får spesialundervisning i dag, er gutter. Langt flere gutter enn jenter dropper dessuten ut av videregående skole.

Frafall fra videregående skole innebærer konsekvenser, både for den enkelte og samfunnet. 12 prosent av dem som ikke har fullført videregående skole er arbeidsledig i OECD-landene, mens det tilsvarende tallet er 5 prosent for dem med høyere utdanning.

OECD advarer dessuten mot at kjønnsforskjellene i skolen kan føre til at gutter går glipp av et familieliv og forblir single. Årsaken er at kvinner har en hang til å velge menn som har høyere utdanning enn dem selv.

Ingen av rapportene kan si sikkert hva forskjellene mellom jenter og gutter i skolen kommer av. Forskerne vet for eksempel at lærernes kjønn har liten eller nesten ingen betydning. Derimot indikerer studier at guttene blir møtt med lavere forventninger av lærere av begge kjønn, og at lærerne vurderer guttenes oppførsel som mer negativ enn jentenes.

Forskerne mener det er behov for mer forskning, og kunnskapsministeren lover tiltak etter at Stoltenberg-utvalget har lagt fram sin endelige rapport i februar neste år.

Det er positivt, men de bør ha i mente at selv om kvinner får bedre karakterer og tar høyere utdanning i større grad enn menn, så tjener menn fortsatt mer enn kvinner. Gjennomsnittskvinnen i jobb tjener om lag 86 prosent av gjennomsnittsmannen. Basert på hva kvinner gjennomsnittlig tjener i forhold til menn, så jobber gjennomsnittskvinnen faktisk gratis ut året fra 19. oktober.

Debatten om norske gutter som skoletapere, blir unyansert om vi ikke tar høyde for hvilke type jobber og lønnsnivå jenter og gutter får i arbeidslivet.

De to mest mannsdominerte jobbene blant vanlige yrker er for eksempel tømrer og elektriker, mens de kvinnedominerte er sykepleier, førskolelærer og spesialsykepleier/jordmor. Mønsteret er at de kvinnedominerte yrkene krever høyere utdanning, mens de mannsdominerte krever yrkesfag. Samtidig er lønnsnivået i disse yrkene nokså likt.

Hvorfor jobber menn og kvinner typisk i forskjellige bransjer og yrker, og hvorfor er lønnsnivåene så forskjellige? Det er det vanskelig å finne et klart svar på, men skoleresultatene viser i alle fall at jenter og gutter har forskjellige interesser fra de er helt små. Jenter gjør det generelt bedre enn gutter på skolen, men i matematikk er guttene suverene. Jenter er så lite interessert i matematikk at kun 8 prosent av jentene tar fordypning i matte, ifølge Trends in International Mathematics and Science Study (TIMSS).

Går vi kun inn for likelønn, vil lavere lønn til menn og/eller høyere lønn til kvinner kunne redusere lønnsgapet. Men det har lenge vært et politisk mål å få en jevnere kjønnsbalanse i yrkeslivet. Flere regjeringer har for eksempel gått inn for å rekruttere flere menn i barnehager, fordi de mener det gjør livene til barna der bedre. Og jenter blir oppmuntret til å velge tekniske fag. I år ble for eksempel «Girl Tech Fest» arrangert i Oslo, Tromsø, Bergen, Kristiansand, Trondheim, Gjøvik, Lenvik, Stord og Stavanger.

OECD løfter fram en rekke eksempler på skoletiltak i utlandet spesielt for gutter, blant annet leseprosjektet «Premier League Reading Stars» i England for elever fra 8 til 13 år. Her bruker skolen fotballstjerner til å motivere gutter til å lese, og det har god effekt. La oss håpe at regjeringen etter jul lander på tilsvarende tiltak som kan øke interessen for matematikk hos jenter.