Da KrF-leder Knut Arild Hareide rådet partiet sitt til å søke regjeringssamarbeid med Ap og Sp, ble regionreformen en del av et mye større drama, påpeker Jan Inge Krossli. Foto: Tor Erik Schrøder, NTB scanpix

Regionreform i dramatisk spill

Kommentar. Fire dager etter at KrF skapte flertall for regionreformen, satte partileder Knut Arild Hareide den i spill igjen da han pekte mot venstre.
11.10 2018 08:36
Nå må vi vente til KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november før vi får en endelig avklaring av regionreformens skjebne.

Uroen og usikkerheten rundt regionreformen kunne ikke fortsette fram mot jul – bare ett år før de nye fylkene skal være på plass. Derfor forhandlet regjeringspartiene og Kristelig Folkeparti fram avtalen om nye oppgaver til fylkene – tre uker før regjeringen legger fram stortingsmeldingen om oppgaver neste fredag.

Så ble regionreformen – og all annen politikk – en del av et mye større drama da KrF-leder Knut Arild Hareide rådet partiet sitt til å søke regjeringssamarbeid med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

Nå må vi vente til KrFs ekstraordinære landsmøte 2. november før vi får en endelig avklaring av regionreformens skjebne.

24. september presenterte forhandlere fra KrF og regjeringspartiene avtalen om regionreformen i Stortingets vandrehall.

Dette flertallet er enige om at den vedtatte fylkesstrukturen ligger fast og om hvilke oppgaver som skal overføres til fylkene. Dermed er det ikke flertall for forslagene Senterpartiet fremmet ved Stortingets åpning, om å reversere sammenslåingen av Troms og Finnmark og av fylkene i Viken.

KrFs nestleder Kjell Ingolf Ropstad «garanterte» at partiet ville stå ved avtalen selv om de i løpet av høsten skulle konkludere med å støtte en annen regjering. Det samme gjorde Hareide dagen etter.

Fire dager senere holdt Hareide sin historiske tale til KrFs landsstyre. Og om en knapp måned skal partiet ta sitt veivalg.

Mange har spekulert i hvilken vei et KrF i krise velger. Flertallet i ledelsen, i stortingsgruppa, blant medlemmene og velgerne ønsker å gå til høyre. Hareide kjemper i motvind, men å søke et verdifellesskap til venstre framstår som personlig viktig for han. Hareide vil legge inn all sin tyngde som partileder de neste ukene for å få det til. Lykkes han ikke, må han gå av.

Begge løsninger vil være dramatiske for KrF, og utfallet er åpent. Mitt stalltips er at partiet vil velge det mest kjente og trygge, og gå inn i Erna Solbergs regjering – med en ny partileder.

Men hvis KrF skulle velge å danne en ny regjering med Ap og Sp, hva vil da skje med regionreformen?

KrF kan garantere så mye de vil nå, men i realiteten kommer alt i spill hvis det skal forhandles om en ny regjeringsplattform.

Med KrFs hjelp kan stortingsflertallet sørge for at forslagene om å reversere fylkessammenslåinger blir behandlet raskt og dermed nedstemt. Men en ny regjering vil stå fritt til å fremme en ny sak om regionreformen.

Både Ap og Sp er sterke motstandere av den nye fylkesstrukturen, som er vedtatt mot ønsket til de fleste fylkene. De vil stå hardt på at en ny regjering reverserer strukturen, som også Hareide har sagt han er lite fornøyd med.

Nye oppgaver vil derimot Ap og Sp gjerne gi til fylkene. Flere av partienes talspersoner har sagt at oppgavene som ligger i avtalen fint kan overføres til dagens fylker, uten at de trenger å bli større.

Et sannsynlig scenario med en ny regjering er altså at de fylkene som ønsker det, får bestå som i dag, men likevel får overført flere oppgaver.

Men først skal regjeringen legge fram sin stortingsmelding om nye oppgaver til fylkene. Avtalen i Stortinget blir kjernen i meldingen.

Flertallspartiene følger opp mange av forslagene ekspertutvalget leverte 1. februar, men flere av de største forslagene tas ikke helt i mål. De skal utredes videre, og det er både fylkesordførere og KS kritiske til.

Det er ikke overraskende at flere oppgaver må utredes videre. Det var i hvert fall KrF klare på da Stortinget i juni påla regjeringen å levere et samlet forslag til nye fylkesoppgaver.

Men Stortinget ba om en «prinsipiell avklaring» av hvilke oppgaver regjeringen ville overføre. Etter min vurdering er det slike politiske avklaringer som mangler i avtalen. Partiene slår fast at oppgaver innen næringsutvikling, forsking og integrering skal utredes, uten et klart mål om at de ønsker å overføre dem til fylkene.

Stortingsmeldingen bør vise en tydeligere politisk vilje til å overføre oppgavene som skal utredes. Hvis alt dette blir gjennomført, vil det være en betydelig desentralisering av oppgaver og myndighet til det folkevalgte regionale nivået.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.