Trange rammer for KrF-politikk

Kommentaren er oppdatert

Forhandlingene om neste års statsbudsjett var en generalprøve på regjeringsforhandlingene, hvor sonderingene nå har startet.  

Regjeringspartiene og KrF ble enige om en budsjettavtale tirsdag kveld. I det alternative budsjettforslaget som KrF gikk inn i forhandlingene med, holdt partiet kommunefanen høyt. Til sammen foreslo partiet økninger på over 1 milliard kroner til kommuner og fylker. 

De to største summene i KrFs budsjettforslag for kommunene var:

• 325 millioner kroner mer til å finansiere ressurskrevende tjenester i kommunene. Det innebærer at innslagspunktet for statens toppfinansiering av slike tjenester ikke heves, slik regjeringen foreslår.
• 223 millioner kroner mer i regionale utviklingsmidler til fylkeskommunene. Det reverserer hele regjeringens foreslåtte kutt.

Partiet fikk gjennomslag for å reversere kutt i ressurskrevende tjenester, men ikke i regionale utviklingsmidler. Finansieringen av bemanningsnormene i barnehager og skoler ble også økt.  

• Les også:Mer til kommunene i budsjettavtalen

Når KrF løfter kommuner og fylker i budsjettforhandlingene, er det også et signal inn i regjeringsforhandlingene.

– For KrF er det viktig at folk kan bo og få gode tjenester over hele landet. Distriktspolitikk er viktig for oss, sa Torhild Bransdal til Kommunal Rapport da budsjettalternativet ble lansert.

Regjeringen har gjennomført store skatteletter i inntekt og fiormue de siste årene. KrF fikk en økt skattene for de med høyest inntekt litt, men økte skatter står ikke på Solberg-regjeringens dagsorden. Å bruke mer oljepenger er heller ikke aktuelt når de økonomiske pilene nå peker oppover.

På denne måten er budsjettforhandlingene en forsmak på hvor trange de økonomiske rammene vil være hvis KrF går inn i Solberg-regjeringen. Det blir ikke lett å få gjennomslag for politikk som koster penger.

Venstre og KrF har vært pådriverne for regionreformen. KrF sier i sitt alternative budsjett at de regionale utviklingsmidlene er viktige for regionreformen, som skal gi fylkene et større ansvar for regional samfunnsutvikling.

Men også med Venstre i regjering har kuttene i regionale utviklingsmidler fortsatt. Partiet har ikke klart å stanse dem. Hvis KrF også går inn i regjeringen, vil det styrke tilhengerne av regionreform og flere oppgaver til fylkene. Det gjør det mer sannsynlig at oppgavemeldingen følges opp og at fylkene vil få mange av de oppgavene som skal utredes videre.

Men, hvis Venstre og KrF lider nederlag i regjeringen, har ikke KrF lenger muligheten til å danne flertall med opposisjonen i Stortinget.

Også etter at KrF gjorde tok sitt veivalg, har de rødgrønne fortsatt å friste dem. Det er jo ikke sikkert forhandlingene med Solberg-regjeringen lykkes, og da starter partileder Knut Arild Hareide forhandlinger med Arbeiderpartiet og Senterpartiet.

De rødgrønne partiene har mye mer til kommunene enn regjeringen i sine alternative budsjetter for 2019, finansiert av høyere skatter:

Ap økte med 3,5 milliarder til kommunene, inkludert midler til å ansette 500 nye lærere i småskolen.

Sp vil styrke kommuneøkonomien med 4 milliarder, pluss nesten like mye til en beredskapspakke med Heimevernet, politi og lokalsykehus.

Og på topp, SV med til sammen 4,6 milliarder mer til kommunesektoren enn i regjeringens budsjettforslag.

Alle opposisjonspartienes alternative budsjetter henger sammen økonomisk, de har inntekter til å finansiere satsingene. Selv om det er lettere å lage statsbudsjett i opposisjon enn i regjeringskontorene, så viser de ulike partienes alternativer reelle forskjeller mellom partiene.

Solberg-regjeringen har hele veien prioritert skattelette, med en tro på at det vil bidra til å øke verdiskapningen. Sp vil kutte avgifter, men de rødgrønne står sammen om økt skatt på høye inntekter og formuer, og dermed mer penger til offentlig velferd.