Det vil være et tilbakeskritt å fremme lovforslag om unntak fra innsyn i elektroniske kalendere, mener ansvarlig redaktør Britt Sofie Hestvik i Kommunal Rapport. Illustrasjonsfoto: Colourbox.com

Innsyn i elektroniske kalendere trengs

Kommentar. Uten innsyn i ordførernes elektroniske kalender, ville det ikke vært mulig å avdekke omfanget av møter avholdt i hemmelighet i budsjettprosessene for 2019, slik Kommunal Rapport nå har gjort.
3.1 2019 11:06
Det er sterkt beklagelig når vesentlige møter ikke gjøres tilgjengelig for dem det gjelder, nemlig innbyggerne

Avsløringen av at 27 av 100 undersøkte kommuner avholdt hemmelige budsjettmøter denne høsten har avgjørende betydning for lokaldemokratiet. Så å si uten unntak er nettopp budsjettprosessen årets mest sentrale sak av offentlig interesse. Det er sterkt beklagelig når vesentlige møter som dette ikke gjøres tilgjengelig for dem det gjelder, nemlig innbyggerne.

Kommunal Rapport avdekket det nedslående resultatet gjennom å sammenligne innholdet i ordførernes elektroniske kalender med innholdet i møteplanen på kommunens nettsider. Journalist Hanne Wien søkte om innsyn i samtlige ordføreres tjenstlige oppføringer i elektroniske kalendere fra september til november for å undersøke om det hadde vært holdt budsjettmøter uten at innbyggerne ble informert via kommunens nettside, slik praksis er ved offentlige politiske møter.

Ifølge kommuneloven skal saklisten til møter i folkevalgt organ være tilgjengelig for allmennheten. Det skal også andre dokumenter, som ikke er unntatt fra offentlighet. Enhver har også rett til å overvære møtene i folkevalgte organer. For at innbyggere i det hele tatt skal kunne vurdere å engasjere seg, må vi selvsagt vite at det skal være et møte. Uten at kommunen informerer, går innbyggerne glipp av denne muligheten til å vise sitt engasjement – noe lokalsamfunnet og folkestyret fort kan tape på.

Som jeg har skrevet på lederplass i Kommunal Rapport, ser jeg det som en viktig del av mediehusets samfunnsoppdrag å drive undersøkende journalistikk for å påvise vesentlige avvik som skjer i kommunesektoren. Da er offentlighetsloven et godt verktøy. Det vil være et tilbakeskritt å gjøre som statsminister Erna Solberg varslet i mars i fjor, å fremme lovforslag om unntak fra innsyn i elektroniske kalendere. Det kom etter at Sivilombudsmannen to måneder tidligere slo fast at det er innsynsrett i statsministerens kalender (ekstern lenke).

Rett før jul opplyste kommunikasjonsavdelingen i Justisdepartementet til Kommunal Rapport at departementet vil sende forslag om endring av offentlighetsloven til Stortinget i løpet av februar. Lovforslaget var ifølge departementet fremdeles under arbeid mot slutten av fjoråret. Det er å håpe at dette arbeidet ikke avsluttes uten at justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) konkluderer som sin partifelle, ordfører Eivind Borge i Hvaler kommune:

  • Vi er offentlige personer. Da må vi akseptere at det offentlige skal kunne se våre kalendere. Det skulle bare mangle, sa Borge til Kommunal Rapport i oktober.

Det vil være av vesentlig verdi for framtidig respekt og tillit at ikke lovgiver stenger en naturlig vei til fakta om sentrale politikeres atferd.

Det er oppløftende å se tilbake på resultatet av en spørreundersøkelse Kommunal Rapport sendte til alle landets ordførere i høst. 200 av dem svarte og bare 16 prosent av ordførerne støtter regjeringens forslag om å innføre innsynsnekt for elektroniske kalendere. Hele 70 prosent støtter ikke forslaget, mens 14 prosent ikke vet hva de mener.

KS leverte ikke høringssvar innen fristen i september. Det kan tolkes som at kommunesektorens organisasjon ikke har større innvendinger mot forslaget om endring i offentlighetsloven.

Seks kommuner og to fylkeskommuner hadde merknader til forslaget. Tysnes, Askim, Grimstad, Lund, Buskerud og Østfold støtter forslaget om å fjerne innsyn. Sokndal og Granvin ønsker fortsatt åpenhet.

Dagbladet refererte i sommer til at professor Jan Fridthjof Bernt mener vi risikerer en frisone der forvaltningen selv avgjør hva borgerne skal få innsyn i – uten å måtte oppgi noen saklig grunn. Hvem ønsker vel det?

Undertegnede står som del av styret i Norsk Redaktørforening bak høringsuttalelsen presseorganisasjonene samlet sendte tidlig i høst. Her er det ingen støtte for at det skal kunne gjøres unntak fra innsyn for innføringer i elektroniske kalendre.

Her understrekes at loven i dag gjelder for elektroniske kalenderoppføringer, noe som følger direkte av lovens § 3 og 4, og det er fastslått gjennom to uttalelser fra Sivilombudsmannen.

Her poengteres med flere konkrete eksempler at innsyn i ulike maktpersoners kalendere har gitt sentrale opplysninger for den videre offentlige debatten.

Åpenhet er en styrke for demokratiet. Jeg vil også framover prioritere å vise dette både via arbeidsmetodikk og resultat av kritisk undersøkende journalistikk på Kommunal Rapports ulike flater.

Den ferske avsløringen av hemmelighold rundt kommunale budsjettprosesser viser med alvor at innsyn trengs – også i offentlig ansattes elektroniske kalendere. Innsynsretten bør være forenlig med å ivareta deres personvern og sikkerhet, som statsministeren har framhevet som viktig. Reglene for sladding vil eksempelvis gjelde her som for e-post og sms.

Kalenderoppføringer bør til beste for demokratiet være offentlige, med mindre det foreligger gode grunner for unntak.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.