Om en læreplass skal være like selvsagt som en turnusplass for en legestudent eller praksisplass for en som studerer sykepleie, må rettigheten slås fast i lovverket, mener Ole Petter Pedersen. Illustrasjonsfoto: Frank May, NTB scanpix

Nok et fiaskoår for yrkesfag

Kommentar. Med dagens tempo vil det ta 60 år før elever på yrkesfag faktisk kan være sikre på å få læreplass. Fylkes- og rikspolitikere synes øyensynlig det er helt i orden.
31.1 2019 09:00
Ansvaret for fiaskoen ligger hos fylkeskommunene – og hos Stortinget.

Nok en gang kan fylkeskommunene skryte av at de har satt rekord. Aldri før har en høyere andel av elevene på yrkesfag, fått læreplass. Den forrige rekorden ble satt for et år siden.

– Dette viser at både bedrifter og offentlig sektor tar ansvar, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H).

Så hvor stor andel tror du fikk læreplass dette skoleåret? 98,5 prosent? Det er jo ikke rimelig å forvente at absolutt alle får plass; bedriftene som tar imot lærlinger er jo ikke forpliktet til å si ja til hvem som helst. Knapt 2 prosent av de under 25 er uføre, og det er rimelig å anta at disse har hatt problemer lenge.

Nei, det er altfor optimistisk. Hva med 90 prosent? At 10 prosent av elevene på yrkesfag ikke er egnet til en læreplass, er kanskje ikke så urimelig. Vi har jo en arbeidsløshet blant unge med videregående utdanning på 7–8 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Nei, fortsatt langt unna. Andelen som fikk læreplass er på 74 prosent. Altså har 26 prosent ikke fått læreplass – eller om lag hver åttende elev som tar videregående utdanning totalt.

Å få en læreplass er noe om lag halvparten av elevene på videregående ønsker. Søknadene er nemlig årlig fordelt omtrent 50–50 mellom yrkesfag og allmenne fag. Ansvaret for fiaskoen ligger hos fylkeskommunene – og hos Stortinget. Om de ansvarlige faktisk ønsker at elever som velger yrkesfag faktisk får en læreplass, viser statistikken at fylkespolitikere og rikspolitikere må handle.

Faktisk startet Utdanningsdirektoratet å måle andelen som ikke fikk læreplass, først i 2011. Før det var fakta om situasjonen tilsynelatende lite interessant.

Om en læreplass skal være like selvsagt som en turnusplass for en legestudent eller praksisplass for en som studerer sykepleie, må rettigheten slås fast i lovverket. Det kan Stortinget gjøre noe med. I stedet stemte dagens regjeringspartier i 2017 ned et forslag om læreplassgaranti. Ingen tidligere regjering, uansett politisk farge, har tatt tak i saken.

Når nesten 30.000 ønsker læreplass hvert år, må det være nok godkjente lærebedrifter. Altså må det være langt flere godkjente bedrifter enn i dag. Fylkeskommunene har ansvaret for å godkjenne. Mer aktive fylkeskommuner vil antakelig gi flere lærebedrifter.

Fra 2011 til 2018 økte andelen som har fått læreplass fra 71 til 74 prosent. I fire av de sju årene imellom har andelen ligget under 2011-nivået. Det er for tidlig å anta at vi nå ser en virkelig trend i riktig retning. Likevel: Om utviklingen fortsetter som i de forrige sju årene, vil det ta om lag 60 år å gi alle som ønsker læreplass, nettopp det.

Du kan tenke deg hvor stort oppstyr det ville bli, om en firedel av politistudentene ikke kom ut i praksis. Eller at sykepleierstudentene møtte samme usikre skjebne. For ikke å snakke om legestudentene. Men at de som prøver å bli rørlegger eller elektriker skal gamble frivillig på at de faktisk får en læreplass, det er altså helt i orden.

En forklaring som de ansvarlige gjerne tyr til, er at ikke alle elever egner seg for en praksisplass. Selvsagt vil det være noen elever som tar yrkesfagutdanning, som ikke har noe der å gjøre – eller som ikke har tillært seg det som trengs for å fungere i en bedrift.

Agderforskning spurte i 2015 noen bedrifter om hva de ser etter hos elevene. Svarene var blant annet «kom presis på jobb» og «vær blid og interessert», ifølge forskning.no.

Jeg tror ikke vi trenger mye ekstra forskning for å slå fast andelen som er ute av stand til å følge klokka eller er i konstant dårlig humør, ligger langt under 26 prosent.

Først når andelen med læreplass nærmer seg 90 prosent, vil det antakelig være fruktbart å diskutere om det i det hele tatt er mulig å finne noe for de siste. Og da kommer spørsmålet om ikke fylkeskommunen skal ta ansvar for den gruppa. Det er jo de som aksepterte at elevene begynte å studere yrkesfag i første omgang. Men inntil videre er det bare en avsporing å trekke fram spesialtilfellene som en forklaring på at det å ta yrkesfag nærmest er et lotteri.

Norge bruker mest ressurser i verden på opplæring etter Luxembourg, ifølge tall fra OECD. Vi er definitivt ikke best i verden på å utnytte de ressursene best mulig når det gjelder å legge til rette for nye elektrikere, rørleggere og frisører.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.