Sammenslåingen mellom Kvalsund (bildet) og Hammerfest er den eneste i Finnmark som følge av kommunereformen. Utfordringene i fylket tilsier at organiseringen fortsatt må vurderes. Foto: Lisa Rypeng

Kommunereformen må fortsette

Kommentar. Småkommunene i Finnmark sliter. Er de sviktet av staten, eller har lokalpolitikerne lukket øynene for utfordringene?
7.3 2019 08:26
Alternativet til sammenslåinger kan ikke være status quo.

Det vakte oppsikt da konsulent Geir Vinsand i NIVI Analyse nylig omtalte lovbrudd og sviktende rettssikkerhet i småkommunene i Finnmark, basert på en kartlegging han har gjort blant 22 kommunetopper i 13 av fylkets 19 kommuner.

En firedel av kommune forteller her om tjenestelevering og forvaltningspraksis i strid med lovens krav.

– Jeg mener det er galskap at storting og regjering stadig øker oppgaver og kompetansekrav overfor isolerte småkommuner med bratt fallende folketall, sa Vinsand, og kritiserte Kommunaldepartementet for å ha etterlatt kommunene i en hjelpeløs tilstand.

Statssekretær Aase Marthe Horrigmo (H) mener han bommer, og viser til regjeringens arbeid med kommunereformen og bistanden de gir kriserammede Karasjok.

Hva sier ordførerne og rådmennene selv? De peker på fem utfordringer: Synkende folketall og skjev alderssammensetning, ensidig og sårbart næringsliv, problemer med å få til et bærekraftig samisk lokaldemokrati, utfordringer med integrering og deltakelse og mangler i grunnleggende infrastruktur.

Flere har boligmangel på grunn av udaterte planer og lite regulerte tomter, som igjen skyldes mangel på fagfolk.

Små og sårbare fagmiljøer gjør rekruttering ekstra krevende, i en tid da kravene til formell utdanning øker.

Ulempene knytter seg til vær, klima og lange reiseavstander, naturligvis, men også kulturelle særtrekk. «Vi står som vanlig med lua i handa», sier en informant.

På den positive siden nevnes høye inntekter – delvis på grunn av de ekstra statstilskuddene i nord og i fjor milliondryss fra Havbruksfondet – og god standard på tjenestene. Mange av kommunene har en desentralisert skolestruktur og fulle svømmebassenger. Én har til og med vedtatt å bygge et 25 meters svømmebasseng til en befolkning på under 1.000 innbyggere, nevnes det i rapporten.

Kommunereformen førte til bare én sammenslåing i Finnmark – lille Kvalsund som frivillig slår seg sammen med Hammerfest. Et flertall av kommunetoppene Vinsand snakket med, mener reformen i hovedsak var et pliktløp som mislyktes, og er kritiske til Fylkesmannens rolle.

«De kom med kart og pekefinger og manglet gode løsninger», sier én, og en annen: «Løsningen på våre utfordringer er regional, men Fylkesmannen ville lage en ny småkommune.»

Fylkesmannen får ellers ros for å være en god veileder, ikke minst i forbindelse med tilsyn, men kritiseres for å lukke øynene for krisen i kommuneforvaltningen og for å mangle virkemidler for å gripe inn mot sviktende rettssikkerhet og lovbrudd. Ordfører Steinar Halvorsen (H) i Loppa er en som har uttrykt dette tydelig.

– Vi klarer ikke å holde oss til lover og regler, men det får ingen konsekvenser, sa han til Kommunal Rapport i desember i fjor.

Mange av uttalelsene i rapporten kan leses som et rop om hjelp fra overordnede myndigheter – både til å unngå lovbrudd og for å kunne utnytte de store utviklingsmulighetene som faktisk finnes i Finnmark.

Kan hende har staten overlatt for store oppgaver til små kommuner og lagt for stor vekt på frivillighet når det gjelder framtidig organisering. Samtidig ser mange politikere ut til å ha lukket øynene for utfordringene i egen kommune.

«Vi kunne ikke gå imot vår egen befolkning», sier en informant til Vinsand. Ja, befolkningen har i stor grad stemt mot sammenslåinger. Var det fordi politikerne overbeviste dem om at kommunen utmerket godt klarer seg alene, eller unnlot politikerne å se utfordringene i øynene i frykt for politisk selvmord?

Alle kommunetoppene i Finnmark som er intervjuet, mener det trengs strukturelle grep, enten i form av bedre interkommunalt samarbeid eller sammenslåinger.

Vinsand skisserer en kommunereform i to spor; utvikling av sterkere regionkommuner – nye Senja i Troms kan være én modell – eller innføring av forsterkede samarbeidsordninger. Han bruker begrepet kommuneblokk om det siste – et tettere samarbeid mellom en fast gruppe kommuner med vekt på lovpålagte velferdsoppgaver – der neste skritt kan være en ny kommune. En slik blokk kan utgjøre en «skyggestruktur» på vei mot en ny kommuneinndeling, mener han.

Det som synes klart, er at Finnmark – og småkommunene i Troms, som har mange av de samme utfordringene – trenger tett oppfølging. Gitt dagens situasjon, synes det åpenbart at sentrale myndigheter ikke har gjort nok. Alternativet til sammenslåinger kan ikke være status quo. Mellomløsninger som gir en faglig sterkere forvaltning, må vurderes også av regjeringen og fylkesmennene.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.