Lokaldemokratiet styrkes

I kommunereformen og regionreformen slår 133 kommuner og fylker seg sammen til 54 nye. Dette fører til det som må være den største reduksjonen i lokale folkevalgte siden kommunereformen på 1960-tallet.

Kommunal Rapports opptelling viser at det skal velges 1.437 –12 prosent – færre lokalpolitikere i 2019 enn i 2015. I sammenslåingskommuner blir antallet folkevalgte redusert med litt mer enn en tredel.

Det kan virke opplagt at lokaldemokratiet blir svekket når det kuttes så kraftig, fordi færre folkevalgte skal representere flere velgere. Det gjelder særlig i sammenslåinger med mange eller folkerike kommuner.

Fem kommuner går sammen i nye Ålesund, som får 65.600 innbyggere. De har valgt å ha Norges største kommunestyre med 77 medlemmer i den første perioden. I kommuner som kutter mer, er det en risiko for at lokalsamfunn ikke får noen av «sine egne» inn i kommunestyret. Det kan igjen redusere kontakten med innbyggerne her.

Færre folkevalgte kan generelt føre til mindre kontakt med velgerne. Særlig i spredtbygde kommuner med store avstander kan det være en viktig utfordring. Dette kan også svekke lokalpolitikernes ombudsrolle som innbyggernes talspersoner. Mange nye kommuner vil motvirke dette med nærdemokratiske ordninger. Større medvirkning fra innbyggerne mellom valg bør være et mål for alle kommuner.

Om færre folkevalgte svekker eller styrker lokaldemokratiet, henger nøye sammen med synet på kommunereformen og på hva et godt lokaldemokrati og en god kommune er.

I tillegg til å telle lokalpolitikere og kommuner, må vi må spørre hva som er deres oppgaver og ansvar.

I Frankrike er det massevis av kommuner og lokalpolitikere, men de har få og små oppgaver. I Norge og Norden har vi valgt en helt annen modell. Kommunene har fått ansvaret for de aller viktigste velferdstjenestene. Oppgavene løser de innenfor lover og regler, og etter lokalt skjønn. Folkevalgte som kjenner lokale behov, skal prioritere ressursene, fordi det er den mest effektive måten å tilby offentlig velferd.

Jo viktigere oppgaver kommunene har, jo mer opptatt er rikspolitikerne av hvor godt de løser dem. Begrunnelsen for kommunereformen – både nå og for 50 år siden – er at det er nødvendig med færre og større kommuner for å tilby gode nok tjenester, nå og i framtiden.

Hvis kommunene er for små til å tilby innbyggerne gode tjenester, kan det svekke tilliten til lokaldemokratiet. Da hjelper det lite at det sitter mange i kommunestyret i forhold til folketallet.

Hvis staten må styre mer for å sikre kvaliteten på tjenestene, slik den gjør med krav til bemanning og kompetanse, så svekkes det lokale selvstyret og lokaldemokratiet.

Over halvparten av kommunene har ennå under 5.000 innbyggere, men 75 prosent av befolkningen bor i de 100 største kommunene. Lokaldemokratiet arter seg svært ulikt i kommuner med 600 og med 600.000 innbyggere.

Det er mange kvaliteter ved lokaldemokratiet i små kommuner. Representativiteten er høy og nærheten mellom velgere og valgte er høy. Men dette kan ikke være det eneste målet på et godt lokaldemokrati. I så fall står det altså dårlig til i kommunene hvor det store flertallet av befolkningen bor.

Med kommunereformen blir mange en ny type kommune. I Ålesund-regionen blir småkommuner til en storkommune. Da blir også lokaldemokratiet og politikerrollen annerledes.

Skal en kommune lykkes, må den ha en solid administrasjon og sterke fagmiljøer, men virksomheten skal styres av folkevalgte. Derfor er som regel flere enn ordføreren frikjøpt i større kommuner. Det er flere profesjonelle politikere, styringen er mer strategisk og overordnet, mindre i detalj.

En konsekvens av økt profesjonalisering kan være at det utvikles et A-lag og et B-lag av heltids- og fritidspolitikere. Det er en risiko det er mulig å motvirke gjennom organiseringen av det politiske arbeidet.

Erfaringen fra kommunereformene i Finland og Sverige er at det er mer attraktivt å bli lokalpolitiker i nye og større kommuner. Det er lettere for partiene å rekruttere. Konkurransen om topplassene er større, slik at nominasjonskomiteene har flere gode kandidater å velge blant. Dette styrker lokaldemokratiet.

Færre lokalpolitikere er en logisk konsekvens av at det blir færre og større kommuner. Det styrker lokaldemokratiet fordi større kommuner er bedre i stand til å løse sine oppgaver, det blir lettere å rekruttere gode folkevalgte og de får større myndighet, med mindre statlig innblanding.