Hele 111 kommuner har et korrigert resultat som er i minus – like mange som i de tre foregående årene til sammen, skriver Ole Petter Pedersen. Illustrasjonsfoto: Erlend Aas, NTB scanpix

Større ulikheter i Kommune-Norge

Kommentar. Kommunene som lyktes økonomisk i fjor, hadde flaks med skatteinntektene og la aktivt til rette for mer oppdrettsvirksomhet. Forskjellene øker.
21.3 2019 08:57
Å tømme fond for å betjene driften fungerer bare på svært kort sikt.

Netto driftsresultat, korrigert for pensjon og bundne fond var på 2,1 prosent for kommunene i fjor, viser de foreløpige Kostra-tallene som ble lagt fram fredag sist uke.

Resultatet er fortsatt litt over det anbefalte nivået på 1,75 prosent, som staten og KS mener er det som skal til for å ha en sunn økonomi. Men det er viktig å se bak tallene – og der er bildet tydelig: Forskjellene er langt større enn tidligere.

En enkel beregning av standardavviket viser hvor store variasjoner det er i resultater. Dette avviket er nesten dobbelt så høyt som i 2016. Vi må tilbake til 2008 for å finne større variasjon i resultatene.

Hele 111 kommuner har et korrigert resultat som er i minus. Det er like mange som i de tre foregående årene til sammen. Over halvparten, 228, har en margin som er lavere enn det anbefalte nivået.

Ut fra tallene ser det ut til at det er fire hovedforklaringer på resultatet. De trekker i ulike retninger og påvirker kommunene forskjellig. Dermed øker også ulikhetene:

  • Skatteinntektene ble 4 milliarder kroner høyere enn ventet. Dette tjener alle på, på grunn av skatteutjevningen. De som tjener minst er imidlertid kommunene med lave skatteinntekter.
  • 2,3 milliarder kroner i utbetaling fra Havbruksfondet har gått til rundt 160 kommuner.
  • Børsuroen har gitt netto tap for kommuner som har investert i finansielle instrumenter. Drøyt 20 kommuner har regnskapsført tap på minst 5 millioner kroner. I tillegg har rundt 120 kommuner fått lavere gevinster enn året før. Netto utgjør forskjellen over 1,6 milliarder kroner i dårligere resultat.
  • Utgiftene i de store sektorene øker raskere enn inntektene.

Kommune-Norge økte inntektene med 14 milliarder kroner i fjor, noe som kan høres mye ut. Men det er en vekst på «bare» 3 prosent. I helse og omsorg økte utgiftene med nesten 9 milliarder kroner – over 8 prosent. Også utgiftene i grunnskole, barnehage og barnevern økte betydelig. I administrasjon hoppet utgiftene med 11,5 prosent – men det må antakelig ses i sammenheng med at sekkeposten «fellesutgifter» ble vesentlig mindre.

At det da i tillegg har vært mulig å bruke mer penger i sosialtjenesten, kultur, samferdsel og brannvesen, henger sammen med at driftsmarginene er kuttet.

I tillegg brukte kommunene om lag en tidel av disposisjonsfondene på drift i fjor. Disse fondene var riktignok rekordstore for ett år siden, og det er dermed ikke noe praktisk problem å bruke litt av dem. Men det er et tydelig signal. Å tømme fond for å betjene driften fungerer bare på svært kort sikt. Enten må kommunestyret redusere utgiftene, eller øke inntektene.

Det siste har blitt langt vanskeligere under dagens regjering, som i stor grad vil eiendomsskatten til livs. Riktignok økte inntektene fra eiendomsskatt også i fjor, men veksten var den laveste på mange år – drøyt 4 prosent. Med de regelendringene som allerede er vedtatt, blir det interessant å se om 2018 blir toppåret for eiendomsskatten, og om inntektene heretter synker. Det vil forverre situasjonen for flere kommuner, som da risikerer å kutte i tjenestene.

I økonomiske analyser ser man gjerne etter skifter i utviklingen, tall som bryter med trendene. 2018 ser foreløpig ut til å varsle et veldig tydelig skifte for kommunene, i klart negativ retning.

To elementer som kan få positiv innvirkning i år, er skatteinntektene og børsutviklingen. I fjor ble skatteinntektene så høye at anslaget for årets inntekter virker urealistisk lavt allerede. I tillegg har børsene utviklet seg bra de første ukene i 2019. Men den videre utviklingen er avhengig av forhold som ligger langt utenfor Kommune-Norges kontroll. Om avkastningen i januar og februar var tilfeldige forbedringer etter et dårlig siste kvartal, eller varsel om et knallår i markedet, gjenstår å se.

For første gang i nyere tid gikk kommunene netto i tap med sine finansplasseringer. Det svir selvsagt i regnskapene – men man må samtidig huske på at det i hovedsak er de økonomisk mest velsituerte som har penger å plassere i første omgang. Det er altså ikke nødvendigvis slik at uroen i aksjemarkedene påvirker alle. På den annen side: Om kursen da går opp i år, er det noe som heller ikke påvirker alle.

Midt i usikkerheten er det et positivt trekk at kommunene reduserer gjeldsbelastningen. Netto renteeksponert gjeld falt igjen i fjor. Det overordnede bildet er at kommunene i liten grad har økt gjelda de selv svarer for, de siste sju årene.

Delta i debatten

Vi setter stor pris på at du deler ny kunnskap, dine egne erfaringer og diskuterer med oss og andre lesere. Du må bruke ditt fulle navn for å delta i debattene. Debatten vil bli moderert i tråd med de presseetiske regler. Modereringen skjer i etterkant av publiseringen.