Konflikt om vindkraftutbygging på land er uunngåelig fordi så mange interesser er involvert, skriver Jan Inge Krossli. Bildet er fra Smøla. Foto: Kjell Herskedal, NTB scanpix
Konflikt om vindkraftutbygging på land er uunngåelig fordi så mange interesser er involvert, skriver Jan Inge Krossli. Bildet er fra Smøla. Foto: Kjell Herskedal, NTB scanpix
Denne artikkelen er over ett år gammel. Den kan inneholde utdatert informasjon.
Kommentar
Kommentarer gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Kampen om vindmøllene

Ny plan begrenser lokale konflikter om vindkraft til 13 områder. Mer penger kan skape større velvilje i kommunene.

Den enkleste oppskriften på å unngå lokale konflikter er å bygge store vindkraftanlegg til havs i stedet.

Protestene var sterke da NVE (Norges vassdrags- og energidirektorat) for ett år siden offentliggjorde 43 analyseområder for vindkraftutbygging.

Denne uka fikk ansvarlige statsråder overlevert resultatet av analysen. I forslaget var antallet kokt ned til 13 områder på land som NVE mener er de best egnede for vindkraftutbygging.

Heller ikke her er det fritt fram for utbygging. Det må fortsatt søkes om konsesjon. Men den nasjonale rammen utelukker alle andre områder, slik at konfliktene avgrenses til de 13.

I etterpåklokskapens lys burde en samlet plan for vindkraftutbygging, slik vi har hatt for vannkraft, kommet for 20 år siden. Da kunne mange lokale konflikter vært unngått.

NVEs konklusjoner er basert på et imponerende stort kunnskapsgrunnlag, som de har utarbeidet sammen med Miljødirektoratet, Statnett og en rekke andre etater. Kommunesektoren har også bidratt i den forbilledlig åpne prosessen.

I vurderingen av aktuelle områder er tekniske og økonomiske forhold veid opp mot hensyn til natur, kulturminner, friluftsliv, reindrift og andre interesser.

For eksempel er bare ett område pekt ut i Finnmark. Vindforholdene her er blant de beste i verden, men kapasiteten i strømnettet er liten. I tillegg taler reindrift og sårbar natur mot vindkraft.

Vindkraftstridene er et ekko av den klassiske vekst-vern-konflikten om vannkraftutbygging. Men en vesentlig ny dimensjon er kommet til: Katastrofale klimaendringer må forhindres raskt, og verden skriker etter fornybar energi til å erstatte fossil olje og kull.

Derfor går konflikten nå tvers gjennom miljøbevegelsen. På den ene siden står de tradisjonelle naturvernerne, på den andre de teknologipositive miljøvernerne i Zero og Bellona. Og mens Naturvernforbundet er svært kritiske, er deres ungdomsorganisasjon Natur og Ungdom ivrige tilhengere.

Naturvernforbundets reaksjon på forslaget til nasjonal ramme er at den åpner for rasering av store urørte natur- og friluftsområder.

I overkant av 70 prosent av befolkningen er positive til å bygge ut vindkraft på land, viser TNS’ klimabarometer. Men flertallet krymper i lokale målinger hvor utbygging er aktuelt.

For kommuner og fylker vil den nasjonale rammen gi større forutsigbarhet. Mange vil puste lettet ut, mens andre kan forberede seg på besøk fra pågående utbyggere eller selv sette i gang planleggingen.

Noen kommuner har ønsket vindkraft velkommen, og profilert seg på det – som Smøla, Fitjar og snart Fosen. Mange andre har vært skeptiske. Hensynet til friluftsliv, turisme og naturverdier har veid tungt i den ene vektskåla. I den andre har vekten av inntekter og arbeidsplasser ikke vært særlig tung.

Men noen millioner i eiendomsskatt får vertskommunene, og noen titalls arbeidsplasser. Grunneierne får økonomisk kompensasjon, og det har gjort flere kommunestyrerepresentanter inhabile.

Nå mener Landssammenslutningen av norske vindkraftkommuner (LNVK) og Kraftfylka eiere av vindkraftverk bør betale naturressursskatt til kommuner og fylker på lik linje med vannkraftverk. Forslaget skal nå vurderes av utvalget som gjennomgår vannkraftbeskatningen. Det kan gjøre kommunene langt mer interessert i vindkraft.

KS er mest opptatt av å sikre kommunenes og fylkenes innflytelse på utbyggingene. Den nasjonale rammen innebærer ikke noen endring her. Kommunenes syn skal tillegges stor vekt, men kan overprøves.

Seks fylkeskommuner har vedtatt regionale planer for vindkraft, og KS’ hovedstyre har stilt spørsmål ved disse planenes status i forhold til den nasjonale rammen. Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg (Frp) har sagt at kunnskapsgrunnlaget for den nasjonale rammen er langt bedre enn for de regionale planene, og implisitt at den bør ha forrang.

Nå starter en bred høring om NVEs forslag. Det skal arrangeres en serie innspillsmøter før sommeren. I de 13 berørte områdene kan vindkraft bli tema i valgkampen framover. Deretter kommer regjeringen med sin konklusjon til Stortinget.

Konflikt om vindkraftutbygging på land er uunngåelig fordi så mange interesser er involvert.

Den enkleste oppskriften på å unngå lokale konflikter er å bygge store vindkraftanlegg til havs i stedet. Her er det bare sjøfugl som er i fare.

Ennå for dyrt, mener regjeringen, samtidig som Irland, Storbritannia og Danmark satser offensivt, med Equinor som en av aktørene. Gamle Statoil er verdensledende på flytende plattformer, en teknologi som også kan brukes til vindkraftanlegg på dypt vann.